Introduksjon
Luxembourg , et lite, men økonomisk pulserende land i hjertet av Europa, er kjent for sitt gunstige forretningsmiljø og robuste finanssektor. For virksomheter som opererer i Luxembourg, er det avgjørende å forstå reglene og forskriftene som styrer beskatning.
Beskatningsregler for Luxembourg Capital Companies
Luxembourgs beskatningsregler for kapitalselskaper ( Sàrl eller aksjeselskap , société anonyme eller offentlig aksjeselskap ), inkludert selskaper og lignende enheter, gjenspeiler i stor grad de som gjelder for individuelle virksomheter og partnerskap. Det er imidlertid visse særtrekk som er unike for kapitalselskaper som krever en nærmere titt.
Anerkjennelse av transaksjoner med aksjonærer
Når det gjelder individuelle virksomheter, definerer luxembourgsk skattelov ulike typer transaksjoner som en bedriftseier kan foreta med sin egen virksomhet. Disse transaksjonene omfatter uttak av lønn, foreta private uttak eller overføring av fast eiendom til virksomheten, noe som resulterer i et tilleggsbidrag.
Kapitalselskaper har på den annen side en distinkt juridisk og skattemessig identitet, og behandler aksjonærer som separate enheter som de kan engasjere seg i kontrakter med, omtrent som de ville gjort med tredjeparter. Følgelig regnes lønn utbetalt av selskapet til dets aksjonærer for deres arbeid i selskapet som vanlig lønn, og salg av fast eiendom fra en aksjonær til selskapet forblir et godt salg.
Skille mellom inntektsbringende utgifter og inntektsutnyttende utgifter
I likhet med individuelle virksomheter og partnerskap må kapitalselskaper skille mellom utgifter som påløper for å generere overskudd (fradragsberettigede utgifter) og utgifter som utgjør bruken av inntekt (ikke fradragsberettigede utgifter).
Dette skillet gjelder også gebyrer og inntekter knyttet til transaksjoner med aksjonærer, som utelukkende må være knyttet til selskapets virksomhet for å påvirke selskapets overskudd positivt eller negativt.
To scenarier oppstår når et selskaps regnskapsmessige overskudd enten er kunstig redusert eller blåst opp på grunn av transaksjoner med aksjonærer:
Skjult fordeling av fortjeneste
Når en aksjonær direkte eller indirekte mottar fordeler fra selskapet som de ikke ville ha mottatt hvis de ikke var aksjonær, opplever selskapet enten tap av potensiell inntjening eller en reduksjon i nettoformuen. I slike tilfeller erstattes den faktiske transaksjonen med det som ville ha skjedd dersom aksjonæren hadde vært en tredjepart. Selskapet anses da å ha delt ut et ukjent utbytte tilsvarende den unormale fordelen som er gitt aksjonæren.
Skjulte kapitalbidrag
Dersom en av aksjonærene setter selskapet i stand til å realisere et overskudd som det ellers ikke ville ha oppnådd ved transaksjoner med tredjeparter (f.eks. ettergivelse av gjeld, overføring av eiendel til en pris under markedsverdi), skal det regnskapsmessige overskuddet reduseres med den unormalt ervervede fordelen. Denne fordelen behandles som et ekstra kapitalinnskudd til selskapet.
Driftsinntekter
Under visse betingelser kan betydelige kapitalgevinster fra eierandeler være skattefritatt i Luxembourg. Dette regimet, kjent som “mor-datterselskap”-regimet (også brukt under SOPARFI-regimet : ” Société de Participation Financière “, det luxembourgske holdingselskapet), tar sikte på å eliminere økonomisk dobbeltbeskatning av utbytte , som vil forekomme både hos datterselskapet og morselskapet bedriftsnivåer.
Tilsvarende kan kapitalgevinster realisert ved salg av selskapsandeler, som generelt er skattepliktige, unntas på bestemte vilkår.
Beskatning av utbytte
Skattebehandlingen av utbytte i Luxembourg er variabel og kan kategoriseres i tre hovedscenarier:
Fullt fritak for utbytte
Utbytte mottatt av et selskap kan fritas fullt ut dersom følgende vilkår er oppfylt:
- Morselskapet må være et hjemmehørende kapitalselskap eller et Luxembourg-basert fast driftssted for et hjemmehørende kapitalselskap i et konvensjonsland.
- Datterselskapet må være en kvalifisert deltakelse, noe som betyr at det enten er et fullt skattepliktig hjemmehørende kapitalselskap, et EU-selskap omfattet av mor-datterselskapsdirektivet, eller et kapitalselskap etablert i en traktat eller ikke-traktat tredjelandsjurisdiksjon, underlagt beskatning som kan sammenlignes med den i Luxembourg (anses som sammenlignbar dersom den effektive skattesatsen er minst 10,5 %, i henhold til administrativ praksis, halvparten av selskapsskattesatsen).
- Aksjebeholdningen skal utgjøre minst 10 % av datterselskapets aksjekapital. Denne terskelen på 10 % er imidlertid ikke nødvendig hvis anskaffelseskostnaden for deltakelsen er minst 1,2 millioner euro.
- Fritaket gis så lenge morselskapet innehar eller forplikter seg til å holde andelen sammenhengende i en periode på 12 måneder, og prosentandelen forblir intakt i denne perioden.
- Inntektene som genereres fra aksjepostene må bestå av utbytte eller lignende produkter (likvidasjonsproveny).
Delvis fritak på 50 % av bruttoutbytte
Når vilkårene for fullt fritak ikke er oppfylt, enten på grunn av manglende påkrevd andel aksjeandel eller manglende oppfyllelse av 12-måneders eierandelskrav, kan utbytte nyte godt av et delvis fritak tilsvarende 50 % av brutto utbyttebeløp. Dette unntaket er betinget av at alle andre vilkår for fullt fritak er oppfylt. Derfor må utbyttet stamme fra en kvalifisert deltakelse.
Full beskatning av utbytte
Utbytte som ikke kvalifiserer for hel eller delvis fritak er gjenstand for full beskatning. Et eksempel på dette scenariet er utbytte betalt av ikke-kvalifiserte eierandeler som selskaper etablert i skatteparadis.
Gevinstbeskatning
For å dra nytte av fritak, må visse vilkår være oppfylt:
- Både morselskapet og datterselskapet må oppfylle samme vilkår som for å motta fullt skattefritt utbytte, med unntak av at morselskapet må eie minst 10 % av datterselskapets aksjekapital eller ha kjøpt datterselskapet for en minimum anskaffelseskost. på 6 millioner euro.
- Fritaket gis under forutsetning av at morselskapet innehar eller forplikter seg til å inneha en betydelig andel i en periode på minst 12 måneder. I tilfeller hvor selskapet disponerer sin deltakelse i etapper, er overholdelse av holdingsperiodekravet på 10 % andel eller 6 millioner euro tilstrekkelig.
Eksepsjonelt skattepliktig kapitalgevinst
I visse tilfeller kan kapitalgevinster som ellers oppfyller alle vilkårene for fritak, fortsatt være gjenstand for beskatning. En slik situasjon oppstår når det var for høye kostnader pådratt før salget, som reduserte skattegrunnlaget tidligere eller førte til tapsfremføringer for selskapet. I slike tilfeller vil lovgiveren beskatte kapitalgevinsten opp til beløpet for de overskytende kostnadene som er påløpt tidligere.
Konsolidert profittregime: Skatteintegrering
Skatteintegrasjon eller konsolidering er et skattemessig regime der et datterselskap av et morselskap behandles som et rent fast driftssted, som tillater utligning av fortjeneste og tap mellom de to enhetene, selv om de er separate skattebetalere.
Vilkårene for dette regimet er som følger:
- Det konsoliderende selskapet må være et hjemmehørende kapitalselskap eller et Luxembourg-basert fast driftssted for et ikke-hjemmehørende kapitalselskap underlagt et skatteregime som kan sammenlignes med Luxembourg-systemet.
- Alle selskaper som skal konsolideres må være fullt skattepliktige hjemmehørende kapitalselskaper (det indirekte eierskapet til fullt skattepliktige kapitalselskaper gjennom transparente enheter bevarer berettigelsen til skatteintegrasjon). Internasjonal skattekonsolidering er ikke mulig.
- Det konsoliderende selskapet skal eie minst 95 % av datterselskapets aksjekapital. Denne terskelen kan senkes til 75 %, med forbehold om finansministerens positive mening. Deltakelsen må også anerkjennes som særlig gunstig for landets økonomiske utvikling.
- Selskaper som skal konsolideres må søke skattemyndighetene. Godkjenning gis for en minimumsperiode på 5 år, og konsolideringseffekter gjelder først fra godkjenningsdato.
Driftskostnader
Fradragsrett for lederkompensasjon
Godtgjørelse til styremedlemmer for deres daglige ledelsesoppgaver utgjør fradragsberettiget lønn, selv om styremedlemmet også er aksjonær i selskapet. Andre utbetalinger til styremedlemmer, referert til som «tantièmes», er ikke fradragsberettiget fra selskapets skattegrunnlag.
Fradragsrett for økonomiske kostnader
Rentebetalinger
Rentebetalinger fra kapitalselskaper for lån de har tatt opp er generelt fradragsberettiget fra skattegrunnlaget. Fradragsretten er automatisk, uavhengig av långivers status (renter betalt til en utlånende bank er fradragsberettiget, i likhet med rentebetalinger på aksjonærers brukskontoer), eller deres skattemessige status (fradrag gjelder enten renter betales til en fullt skattepliktig eller ikke-skattepliktig person) .
En aksjonær kan imidlertid bli fristet til å finansiere selskapet ved å gi lån med renter i stedet for kapitaltilførsel. Dette gjør at aksjonæren kan motta godtgjørelse i form av fradragsberettigede renter for selskapet, fremfor ikke-fradragsberettiget utbytte. Dersom aksjonæren gjennom det forlengede lånet mottar fordeler som de vanligvis ikke ville ha oppnådd dersom de ikke var aksjonærer, kan rentebetalingene omklassifiseres til skjulte utbytteutdelinger.
Skattemyndighetene vil granske for høye renter, og omklassifisere enhver rente som overstiger det en tredjepart ville ha krevd i samme situasjon som skjult utbytte. På samme måte kan overdreven gjeld til kapitalselskaper bli gjenstand for gransking (konsekvensene av underkapitalisering innebærer å omklassifisere lånte midler som egenkapital og utpeke renter betalt på det overskytende lånebeløpet som skjult utbytte).
Som en generell regel er en gjeldsandel på 15 til 85 (15: egenkapital, 85: gjeld) akseptabel når et selskap låner fra sine aksjonærer for å erverve en andel. Det er ikke nødvendig å overholde noe spesifikt forhold mellom gjeld og egenkapital dersom lånet er gitt av en tredjepart, vanligvis en bank.
Gebyrer knyttet til fritatt utbytte
Utgifter knyttet til fritatt inntekt er ikke fradragsberettiget. Denne regelen innebærer at rentebetalinger på lån som er tatt for å finansiere erverv av en andel ikke er fradragsberettigede dersom utbyttet mottatt fra denne andelen er helt eller delvis fritatt.
Det gjøres imidlertid unntak for renter som overstiger beløpet for mottatt utbytte (overdrevne gebyrer). I slike tilfeller forblir den overskytende delen av renten fradragsberettiget fra skattegrunnlaget.
- Fullstendig fritatt utbytte: Generelle regler gjelder.
- Delvis fritatt utbytte: Det skal bemerkes at den mottatte inntekten er 50 % skattepliktig. Derfor er gebyrer ikke fradragsberettigede bare i en grad av 50 %.
- Fullt skattepliktig utbytte: Gebyrer knyttet til disse utbyttene er fullt fradragsberettiget.
Avslutningsvis er det viktig å forstå skattereglene og forskriftene som styrer luxembourgske kapitalselskaper for effektiv økonomisk styring og etterlevelse. Spesifisitetene knyttet til transaksjoner med aksjonærer, beskatning av utbytte, kapitalgevinster og fradrag for utgifter er nøkkelområder hvor nøye vurdering er nødvendig. Ved å følge disse reglene kan selskaper optimalisere sine skatteposisjoner samtidig som de overholder Luxembourgs skattelover.
For å registrere ditt Luxembourg-selskap (Sàrl/selskap med begrenset ansvar eller SA/allmennaksjeselskap eller annet), eller ditt Luxembourg-holdingselskap , vennligst kontakt din Damalion-ekspert .
