Pave Frans, den første latinamerikanske og jesuittiske paven, gikk bort 21. april 2025, 88 år gammel, etter et hjerneslag. Hans død markerer slutten på en transformativ epoke for den romersk-katolske kirken. Frans er kjent for sin ydmykhet og sitt engasjement for sosial rettferdighet, og hans pavedømme har vært preget av arbeidet med å reformere Vatikanets byråkrati, ta tak i klimaendringene og arbeide for marginaliserte grupper.
Et ydmykt og reformvennlig pontifikat
Frans ble valgt i 2013 etter at pave Benedikt XVI gikk av, og innførte en mer pastoral og inkluderende tilnærming til pavedømmet. Han la vekt på barmhjertighet, inkludering og rettferdighet, og kom ofte i konflikt med tradisjonalistene. Hans siste ønske var en enkel begravelse i St.
Hyllest fra globale ledere
Etter hans død uttrykte ledere over hele verden sin medfølelse. USAs president Joe Biden hyllet Frans som en transformativ leder som er opptatt av de fattige, global rettferdighet og miljøvern, og kalte ham “folkets pave”. Tidligere president Obama, Hillary Clinton og andre prominente personer lovpriste Frans’ ydmykhet, engasjement for de marginaliserte og hans moralske lederskap.
Jakten på en etterfølger
Nå som pavestolen er ledig, rettes oppmerksomheten mot utvelgelsen av en etterfølger. Konklavet med 135 stemmeberettigede kardinaler, som representerer ulike globale bakgrunner og teologiske syn, vil avgjøre om arven etter ham blir opprettholdt eller reversert. De viktigste kandidatene spenner fra moderate som Pietro Parolin til konservative som Peter Erdo og Robert Sarah, og liberale som Luis Antonio Tagle og Matteo Zuppi. Konklavet forventes å bli politisk ladet, ettersom ideologiske motsetninger utspiller seg i Det sixtinske kapell.
Et øyeblikk til ettertanke for kirken
Den katolske kirke går nå inn i en periode med sorg og ettertanke, og valget av den neste paven vil være avgjørende for hvilken retning kirken vil ta i årene som kommer. Verden følger nøye med på hvordan Kirken navigerer gjennom denne viktige overgangen.
