AVTALE
MELLOM STORHERTUGDOMMET LUXEMBOURG
OG PRINSIPALITETEN I ANDORRA FOR UNNGÅENDE DOBBELBESKATTELSE OG
FOREBYGGELSE AV SKATTEBEDRAG
SKATTEUNDRUKKELSE MED HENSYN TIL SKATTER PÅ INNTEKTER OG AV KAPITAL

 

Regjeringen i Storhertugdømmet Luxembourg og regjeringen i fyrstedømmet Andorra, som ønsker å inngå en overenskomst for unngåelse av dobbeltbeskatning og forhindring av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt og formue, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1
BERØRTE INDIVIDUER

Denne konvensjon får anvendelse på personer som er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

Artikkel 2
SKATTER OMFATTET TIL

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter på inntekt og formue som utskrives på vegne av en kontraherende stat eller dens lokale myndigheter, uavhengig av skattesystemet. Staten eller dens lokale myndigheter, uavhengig av innkrevingssystemet.

 

2. Som skatt på inntekt og formuesskatt som pålegges samlet inntekt, på samlet formue eller på inntekts- eller formuesdeler, herunder skatt på gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skal det anses som skatter på totalbeløpet for lønn betalt av foretak, samt skatter på kapitalgevinster.

 

3. De eksisterende skatter som overenskomsten skal gjelde omfatter

(a) når det gjelder Storhertugdømmet Luxembourg:

(i) den personlige inntektsskatten;

(ii) selskapsskatt

(iii) formuesskatten; og

(iv) den kommunale næringsskatten;

(heretter kalt “Luxembourg skatt”);

(b) med hensyn til fyrstedømmet Andorra:

(i) selskapsskatten;

(ii) skatten på inntekt fra økonomisk virksomhet

(iii) skatten på inntekt til ikke-skattebosatte; og

(iv) kapitalgevinstskatt ved overføring av eiendomsmidler;

(heretter referert til som “andorransk skatt”).

 

4. Overenskomsten skal også gjelde for alle identiske eller vesentlig lignende skatter pålagt etter datoen for undertegning av overenskomsten i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skatter, og på enhver annen skatt pålagt på samme grunnlagsdato for undertegning av overenskomsten. i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skatter, og til alle andre skatter innenfor rammen av denne overenskomst som enten innenfor rammen av denne overenskomst som kan pålegges i fremtiden av en av kontraherende stater, særlig den personlige inntektsskatten i Andorra . De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal informere hverandre om alle vesentlige endringer i deres skattelovgivning.

 

Artikkel 3

GENERELLE DEFINISJONER

1. For formålet med denne konvensjon, med mindre sammenhengen krever noe annet

 

(a) uttrykket «Luxembourg» betyr Storhertugdømmet Luxembourg og, når det brukes i geografisk forstand, betyr Storhertugdømmet Luxembourgs territorium;

(b) uttrykket “Andorra” betyr fyrstedømmet Andorra og, når det brukes i geografisk forstand, betyr det territoriet til fyrstedømmet Andorra

(c) begrepene «Kontraherende Stat» og «annen Kontraherende Stat» betyr Luxembourg eller Andorra, alt etter tilfellet;

(d) uttrykket «person» omfatter en enkeltperson, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

(e) uttrykket “selskap” betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person i skattemessige formål

(f) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person for skatteformål;

(g) uttrykket «virksomhet» betyr utøvelse av enhver aktivitet eller virksomhet

(h) uttrykkene “foretak i en kontraherende stat” og “foretak i den annen kontraherende stat” betyr henholdsvis et foretak drevet av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak drevet av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

(i) uttrykket «internasjonal trafikk» betyr enhver transport med et skip, et luftfartøy eller et veikjøretøy som drives av et foretak hvis faktiske ledelse er i en kontraherende stat, unntatt når skipet, luftfartøyet eller veikjøretøyet drives utelukkende mellom punkter i den andre kontraherende stat

(j) uttrykket «kompetent myndighet» betyr:

(i) i forhold til Luxembourg, finansministeren eller hans autoriserte representant;

(ii) i forhold til Andorra, finansministeren eller hans autoriserte representant;

(k) uttrykket “statsborger”, i forhold til en kontraherende stat, betyr:

(i) enhver person som er statsborger eller statsborger i denne kontraherende stat; og

(ii) enhver juridisk person, partnerskap eller sammenslutning organisert under gjeldende lover i den kontraherende stat

(l) begrepene “virksomhet”, i forhold til et foretak, og “virksomhet” omfatter utøvelse av profesjonell eller annen virksomhet av selvstendig karakter

 

2. Med henblikk på anvendelsen av overenskomsten til enhver tid av en kontraherende stat, skal ethvert begrep som ikke er definert i den, med mindre sammenhengen tilsier noe annet, ha den betydningen det har på det tidspunktet i henhold til lovgivningen i denne stat angående skatter som overenskomsten gjelder, betydningen gitt til dette begrepet av den staten i forhold til skattene som overenskomsten gjelder for, betydningen av et slikt uttrykk i henhold til skattelovgivningen i den staten er gjeldende lovgivningen i den staten skal ha forrang over betydningen gitt til dette uttrykket eller uttrykket i henhold til andre lover i denne staten.

 

Artikkel 4

BEBOER

1. For formålet med denne overenskomst betyr uttrykket “bosatt i en kontraherende stat” enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig i denne staten på grunn av personens bopel i henhold til lovene i denne staten, skatt i denne stat på grunn av hans bopel, bosted, ledelsessted eller ethvert annet kriterium av lignende art og skal også gjelde for denne stat og alle lokale myndigheter i den. Lokale myndigheter. Dette uttrykket skal imidlertid ikke omfatte noen person som er skattepliktig i denne stat bare av inntekt fra kilder

Dette uttrykket skal imidlertid ikke omfatte noen person som er skattepliktig i denne stat bare for inntekt fra kilder i denne stat eller formue som befinner seg der.

 

2. Når en fysisk person på grunn av bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater

(a) slik person skal anses for å være bosatt i begge kontraherende stater med hensyn til inntekt fra kilder i denne stat eller formue som befinner seg der slik person skal anses for å være bosatt bare i den stat hvor han har et fast hjem tilgjengelig. til ham; hvis han har en fast bolig tilgjengelig for ham i begge stater, skal han anses for å være bosatt bare i den stat som han har en fast bolig tilgjengelig for ham med kun bosatt i den stat som hans personlige og økonomiske forbindelser er nærmere (senter av vitale interesser);

(b) dersom staten der vedkommende har sitt senter for vitale interesser ikke kan fastslås, eller hvis han ikke har noe permanent hjem tilgjengelig for ham i noen av statene. dersom det ikke kan fastslås i hvilken stat slik person har sitt sentrum for vitale interesser, eller dersom han ikke har noen fast bolig tilgjengelig for ham i noen av statene, skal han anses å være bosatt bare i den stat hvor han er. staten der han har et vanlig opphold

(c) dersom denne personen vanligvis er til stede i begge stater eller ikke vanligvis er til stede i noen av statene, skal han anses å være bosatt bare i den stat hvor han vanligvis oppholder seg. dersom en slik person vanligvis er til stede i begge stater eller i ingen av dem, skal han anses å være bosatt bare i den stat han er statsborger i.

(d) dersom en slik person er statsborger i begge stater eller ingen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

 

3. Når en annen person enn en fysisk person på grunn av bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal han anses for å være bosatt bare i den stat hvor hans sted for den faktiske ledelse er beliggende.

 

Artikkel 5

FAST ETABLERING

1. I denne konvensjon betyr uttrykket “fast driftssted” et fast forretningssted gjennom hvilket virksomheten til et foretagende helt eller delvis utøves.

 

2. Begrepet “fast driftssted” omfatter spesielt:

(a) et ledelsessted;

(b) et avdelingskontor

(c) et kontor;

(d) en fabrikk

(e) et verksted;

(f) en gruve, olje- eller gassbrønn, steinbrudd eller annet sted for utvinning av naturressurser

Og

(g) en gård, ranch eller skogbruk.

 

3. En anleggs-, monterings- eller mudringsplass utgjør et fast driftssted bare hvis varigheten overstiger 12 måneder.

 

4. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket “fast driftssted” anses å ikke omfatte

(a) det gjøres bruk av innretninger utelukkende med det formål å oppbevare, utstille eller levere varer eller varer, bruk av innretninger utelukkende med det formål å oppbevare, fremvise eller levere varer eller varer som tilhører foretaket;

(b) varer eller varer som tilhører foretaket lagres utelukkende for lagring, utstilling eller levering. varer som tilhører virksomheten lagres utelukkende for lagring, utstilling eller levering;

(c) varer som eies av virksomheten lagres utelukkende med det formål å behandle av en annen virksomhet;

(d) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å kjøpe varer eller innhente opplysninger for foretaket

(e) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å drive annen virksomhet av forberedende eller hjelpekarakter for foretaket

(f) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å drive virksomheten nevnt i bokstavene (a) til (e), forutsatt at den samlede aktiviteten til det faste forretningsstedet som følge av en slik sammenslåing forblir en forberedende eller hjelpekarakter av forberedende eller hjelpekarakter.

 

5. Uavhengig av bestemmelsene i punktene 1 og 2, hvor en person – bortsett fra en fullmektig med uavhengig status som punkt 6 gjelder – handler på vegne av et foretak og har i en kontraherende stat som paragraf 6 gjelder for – handler på vegne av et foretak og har i en kontraherende stat det vanlige

(b) når en person – bortsett fra en fullmektig med uavhengig status som punkt 6 gjelder for – handler på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, myndighet i en kontraherende stat til å inngå kontrakter i foretakets navn , det

foretaket skal anses å ha et fast driftssted i denne stat med hensyn til enhver virksomhet som foretaket har, med mindre virksomheten til en slik person er begrenset til den som er nevnt i nr. 4 og som, dersom den utøves gjennom et fast forretningssted, ikke ville tillate å anse dette forretningsstedet som et fast driftssted i henhold til bestemmelsene i denne paragraf.

 

6. Et foretak skal ikke anses å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare fordi det driver virksomhet bare på grunn av at det driver virksomhet i denne staten gjennom en megler, kommisjonær eller en hvilken som helst annen agent fra en uavhengig stat, forutsatt at slike personer handler i den vanlige virksomheten sin.

 

7. Det faktum at et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller kontrolleres av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat eller driver virksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), er ikke det faktum at et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller kontrolleres av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat eller som driver virksomhet i denne annen kontraherende stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte) skal ikke i seg selv utgjøre et fast driftssted for det andre selskapet.

 

Artikkel 6

EIENDOMSINNTEKTER

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer fra fast eiendom (herunder inntekt fra jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen eiendom (herunder inntekt fra jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat hvor den aktuelle eiendom ligger. ligger. Begrepet skal i alle fall omfatte eiendom som er tilbehør til fast eiendom, husdyr og utstyr som brukes i jord- og skogbruksrettigheter som privatrettslige bestemmelser om jordeiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til vederlag for rett til variable eller faste vederlag for utnyttelse eller konsesjon av utnyttelse av mineralforekomster, kilder og

mineralforekomster, kilder og andre naturressurser; skip, båter og fly regnes ikke som skip, båter og fly regnes ikke som fast eiendom.

 

3. Bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse på inntekt fra direkte utnyttelse, utleie eller leasing, samt fra enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

 

4. Bestemmelsene i nr. 1 og 3 får også anvendelse på inntekt fra fast eiendom til et foretak.

 

Artikkel 7

SELSKAPSRESULTAT

1. Fortjeneste av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat med mindre foretagendet driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. ligger der. Dersom foretaket driver virksomhet på en slik måte, kan den fortjeneste som kan henføres til det faste driftssted i samsvar med bestemmelsene i nr. 2 skattlegges i den annen stat.

 

2. For formålet med denne artikkel og artikkel 22 skal fortjenesten som i hver kontraherende stat kan henføres til det faste driftssted nevnt i nr. 1, være den som det kunne ha oppnådd, særlig i sine interne transaksjoner med andre deler av interne transaksjoner med andre deler av foretaket, dersom det hadde utgjort et særskilt og uavhengig foretak som drev samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende forhold, tatt i betraktning de funksjoner som er utført, de eiendelene som er brukt og de risikoer samme eller lignende har påtatt seg. lignende forhold, under hensyntagen til de funksjoner som utføres, de eiendeler som benyttes og de risikoer som påtar seg av foretaket gjennom det faste driftsstedet og de øvrige deler av foretaket.

 

3. Når en kontraherende stat i samsvar med punkt 2 justerer fortjenesten som kan henføres til et fast driftssted i et foretagende av et fast driftssted for et foretak i en av de kontraherende stater og skatter tilsvarende fortjeneste av foretaket som er blitt skattlagt i den annen stat, skal denne annen stat foreta en passende justering av skattebeløpet som har blitt skatten som er belastet disse overskuddene i den grad det er nødvendig for å eliminere dobbeltbeskatningen av overskuddet. Ved fastsettelse av slik justering skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater rådføre seg med hverandre etter behov.

 

4. Når fortjeneste inkluderer inntektsposter som er behandlet særskilt i andre artikler i denne konvensjon, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke påvirkes av bestemmelsene i denne artikkel.

 

Artikkel 8

MARITIM, INNLAND OG LUFTNAVIGASJON

1. Fortjeneste ved drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretagendets virkelige ledelse har sitt sted.

 

2. Fortjeneste ved drift av fartøyer på indre vannveier skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvori den kontraherende stat hvor foretakets faktiske ledelse har sitt sted.
3. Dersom stedet for den faktiske ledelsen for et maritim- eller innlandsfartsforetak er om bord på et skip eller en båt, skal dette stedet for den effektive ledelsen være skip, dette forretningsstedet skal anses å være i den kontraherende stat hvor hjemmehavnen til den skip eller båt befinner seg, eller skip eller båt, eller, dersom det ikke er noen hjemmehavn, i den kontraherende stat hvor operatøren av skipet eller båten er bosatt.

 

4. Bestemmelsene i nr. 1 skal også gjelde for fortjeneste ved deltakelse i en pool, en felles virksomhet eller et internasjonalt driftsorgan.

 

Artikkel 9

TILKNYTTEDE VIRKSOMHETER

1. Hvor

(a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i den annen kontraherende stat, eller

(b) de samme personene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, og i begge tilfeller er de to foretakene forbundet i sine kommersielle eller økonomiske forhold av vilkår avtalt eller pålagt som avviker fra de som ville bli avtalt mellom uavhengige fortjeneste som, uten disse betingelsene, ville vært opptjent av ett av foretakene, men som faktisk ikke kunne vært opptjent av det andre på grunn av disse forholdene, kan inkluderes i foretakets overskudd og beskattes i samsvar med dette.

 

2. Når en kontraherende stat inkluderer i fortjenesten til et foretak i denne stat – og skatter tilsvarende – fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat har blitt skattlagt for i denne annen stat, og fortjenesten er skattlagt i denne annen stat, skal fortjeneste skal skattlegges i denne annen stat. fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat har blitt skattlagt av i denne annen stat, og fortjenesten inkludert er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som er avtalt mellom de to foretakene hadde vært som ville blitt avtalt mellom uavhengige foretak, skal den annen stat foreta en passende justering av skattebeløpet som pålegges der på slik fortjeneste. Ved fastsettelsen av en slik justering skal det tas behørig hensyn til de øvrige bestemmelsene i denne konvensjon, og om nødvendig skal de kompetente myndigheter til de kompetente myndigheter i de kontraherende stater rådføre seg med hverandre.

 

Artikkel 10

UTBYTTE

1. Utbytte utbetalt av et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Slike utbytter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor selskapet som betaler utbyttet er bosatt, og i henhold til lovgivningen i denne stat, men dersom den virkelige rettighetshaver av utbyttet er bosatt i den annen kontraherende stat, skal skatten som pålegges ikke overstige

(a) 5 prosent av bruttobeløpet av utbyttet, dersom den reelle eieren er et selskap (annet enn et partnerskap) som direkte eier minst 10 prosent av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet

eller 0 prosent av bruttobeløpet av utbyttet, dersom den reelle rettighetshaver direkte og kontinuerlig innehar minst 10 prosent av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet eller utbetaler utbyttet uavbrutt i minst en 12-måneders periode. eller en andel med en anskaffelsespris på minst 1 200 000 euro i selskapet som betaler utbytte;

(b) 15 prosent av bruttobeløpet av utbyttet, i alle andre tilfeller.

Denne paragraf skal ikke påvirke beskatningen av selskapet med hensyn til overskuddet som brukes til å betale utbyttet.

 

3. Begrepet «utbytte» som brukt i denne artikkelen betyr inntekt fra aksjer, verdiaksjer eller tegningsretter, gruveaksjer, gruveaksjer, stifteraksjer eller andre overskuddsandeler, med unntak av krav, samt inntekt fra annen inntekt fra andre aksjer som er underlagt samme skattemessige behandling som inntekt fra aksjer i henhold til lovene i staten der distribusjonsselskap er hjemmehørende.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av utbyttet, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor selskapet som betaler utbyttet er bosatt gjennom næringsvirksomhet gjennom et fast driftssted. som ligger der, og eierandelen som utbyttet utbetales for er faktisk knyttet til slikt fast driftssted. er effektivt forbundet med det. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

 

5. Når et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke pålegge noen skatt på utbytte utbetalt av selskapet, unntatt i den utstrekning slikt utbytte utbetales til en person bosatt i denne stat. annen stat utbetales til en person bosatt i denne annen stat eller i den utstrekning eierandelen som utbyttet faktisk er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og heller ikke pålegger noen skatt med hensyn til beskatning av selskapets ikke-utdelte overskudd, selv om det utbetalte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet består av utbetalt eller det ikke-utdelte overskuddet helt eller delvis består av overskudd eller inntekt som oppstår i denne annen stat.

 

Artikkel 11

INTERESSER

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og som virkelig eies av en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

 

2. Uttrykket «renter» som brukt i denne artikkel betyr inntekt fra gjeldsfordringer av enhver art, enten sikret ved pant eller hypotetisk, enten sikret ved pant eller ikke, og uansett om de har rett til å delta i skyldnerens fortjeneste, og i spesiell inntekt fra offentlige midler og obligasjoner, inkludert premier og premier knyttet til disse. Straff for forsinket betaling skal ikke være straff for forsinket betaling skal ikke anses som renter i denne paragrafs forstand.

 

3. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver av interessen, som er bosatt i en kontraherende stat, utøver av en kontraherende stat driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor renten oppstår gjennom et fast driftssted der, og gjeldsfordringen som rentene er betalt for er faktisk forbundet med effektivt forbundet med dette. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

 

4. Renter skal anses å stamme fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne Stat. Men når betaleren av rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, har et fast driftssted i en kontraherende stat i en kontraherende stat i forbindelse med hvilken gjelden som rentene betales av ble pådratt og som renter, skal slike renter anses å stamme fra den stat hvor det faste driftssted ligger.

 

5. Dersom, på grunn av et spesielt forhold mellom skyldneren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og tredjeparter, rentebeløpet, tatt i betraktning det kravet det betales for, er hos tredjemann, skal rentebeløpet, med tanke på kravet som det er betalt for, overstiger det som skyldneren og den reelle rettighetshaver ville ha blitt enige om i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for sistnevnte beløp. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattbar i henhold til lovene i hver kontraherende stat, under behørig hensyntagen til de øvrige bestemmelser i denne overenskomst.

 

Artikkel 12

GEBYRER

1. Royalties som skriver seg fra en kontraherende stat og som virkelig eies av en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

 

2. Begrepet “royalty” som brukt i denne artikkelen betyr betalinger av ethvert slag mottatt for bruken av eller retten til å bruke, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig arbeid, inkludert kinematografiske filmer, av en eller vitenskapelig arbeid, inkludert film, et patent, et varemerke, et design eller en modell, en plan, en formel eller en hemmelig plan, formel eller prosess, og for informasjon om erfaring innen industriell, kommersiell eller vitenskapelig kommersielt eller vitenskapelig felt.

 

3. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver av royaltyen, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor royaltyen oppstår gjennom et fast driftssted der, og rettigheten eller eiendommen i som royalties betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted. er effektivt forbundet med det. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

 

4. Royalties skal anses å stamme fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne stat. Når imidlertid den som betaler royalties, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, har et fast driftssted i en stat som skattyteren er pliktig til å betale royaltyen for, skal royaltyene anses å stamme fra i den staten et fast driftssted i forbindelse med hvilken forpliktelsen til å betale royalties ble pådratt og som bæres av betaleren av royaltyen, skal slike royalties anses å stamme fra den stat hvor det faste driftsstedet ligger.

 

5. Når, på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og royaltybeløpet, med tanke på tjenesten de betales for, overstiger beløpet de utgjør royaltybeløpet for , tatt i betraktning ytelsen som de betales for, overstiger beløpet som ville blitt avtalt mellom skyldneren og den reelle eieren i fravær av et slikt forhold, bestemmelsene i denne artikkel skal bare gjelde for sistnevnte beløp. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli betalinger skal forbli skattepliktige i henhold til lovene i hver kontraherende stat, under behørig hensyntagen til de andre bestemmelsene i denne konvensjonen.

 

Artikkel 13

KAPITALGEVINSTER

 

1. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av fast eiendom nevnt i artikkel 6 og som befinner seg i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat .

 

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, herunder slike gevinster ved avhendelse av det faste driftsstedet (alene eller sammen med hele foretaket), kan skattlegges i denne annen stat.

 

3. Gevinst ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, fartøyer for innlandsfart eller løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøyer eller fartøyer, skal bare kunne skattlegges i (b) den skattepliktige inntekten til den kontraherende stat hvor stedet er effektiv ledelse av virksomheten er plassert.

 

4. Gevinst ved avhendelse av aksjer, aksjer eller lignende rettigheter i et selskap hvis aktiva er eiendom beliggende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne kontraherende stat.

 

5. Gevinst ved avhendelse av annen eiendom enn den som er nevnt i punktene 1, 2, 3 og 4 skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor overdrageren er bosatt.

 

Artikkel 14

ARBEIDSINNTEKT

1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18, skal lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat i forbindelse med et arbeid bare kunne skattlegges i denne stat med mindre personen bosatt i denne stat er statsborger i en annen. Stat. som oppnås av en person bosatt i en kontraherende stat med hensyn til et arbeid, skal bare kunne skattlegges i denne stat med mindre arbeidsforholdet er arbeidet utøves i den annen kontraherende stat. Dersom arbeidsforholdet utøves i denne stat, kan godtgjørelse mottatt for denne skattlegges i denne annen stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1 skal godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat for arbeid utført i den annen kontraherende stat bare kunne skattlegges i førstnevnte stat dersom

 

(a) mottakeren er til stede i den andre staten i en eller flere perioder som til sammen ikke overstiger 183 dager i en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle kalenderåret, og

(b) godtgjørelsen betales av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og

(c) godtgjørelsen ikke bæres av et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

 

3. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal godtgjørelse for arbeid utført ombord på et skip, et luftfartøy eller et veikjøretøy drevet i internasjonal fart, eller ombord på et fartøy som brukes til innlandsfart, være innenlandsfart, skattlegges i den kontraherende stat hvor stedet for den faktiske ledelsen av foretaket ligger.

 

Artikkel 15

TANTIEMER

Styrehonorarer og andre lignende betalinger som opptjenes av en person bosatt i en kontraherende stat i egenskap av medlem av styret som medlem av styret eller tilsynsrådet i et selskap som er bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i som kan skattlegges i den andre staten.

 

Artikkel 16

ARTISTER OG IDRETTSMÅL

1. Uavhengig av bestemmelsene i artiklene 7 og 14, inntekt oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat fra personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som underholder, for eksempel en teater-, film-, radio- eller radio- eller fjernsynsartist, eller musiker, eller som idrettsutøver kan skattlegges i den andre staten.

.

2. Når inntekt fra aktiviteter som en underholder eller idrettsutøver utfører personlig og i den egenskap ikke tilskrives underholderen eller idrettsutøveren selv, men til en annen person, kan slike inntekter skattlegges, uavhengig av bestemmelsene i artikkel 7 og 14, kan slik inntekt skattlegges i den kontraherende stat hvor underholderens eller idrettsutøverens virksomhet er ført videre.

.

Artikkel 17

PENSJONER

1. Med forbehold for bestemmelsene i paragraf 2 i artikkel 18, skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse utbetalt til en person bosatt i en kontraherende stat for tidligere arbeid bare kunne skattlegges i denne stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1 skal pensjoner og andre beløp utbetalt i henhold til trygdelovgivningen i en kontraherende stat til en person bosatt i denne stat bare kunne skattlegges i denne stat. sosial trygdelovgivning i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

 

3. Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1, skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse (herunder godtgjørelse (herunder engangsutbetalinger) som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, ikke kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom slike utbetalinger er avledet fra bidrag, tillegg eller forsikringspremier bidrag, godtgjørelser eller forsikringspremier betalt til en tilleggspensjonsordning av eller på vegne av mottakeren, eller bidrag gitt av bidrag, godtgjørelser, forsikringspremier eller begavelser fra arbeidsgiveren til en innenlandsk ordning, og dersom slike bidrag, godtgjørelser, forsikringspremier eller legater faktisk er blitt skattlagt i den førstnevnte kontraherende stat.

 

Artikkel 18

OFFENTLIGE KONTORER

1. (a) Lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse betalt av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne til en fysisk person for tjenester ytet til denne stat eller myndighet skal bare kunne skattlegges i denne stat.

(b) Slik lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom tjenestene er utført i denne stat og personen er bosatt i denne stat.

Oppgi hvem:

(i) er statsborger i denne staten, eller

(ii) ikke ble bosatt i denne staten utelukkende med det formål å yte tjenestene.

 

2. (a) Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1, pensjoner og annen lignende godtgjørelse betalt av a

(a) Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1, pensjoner og annen lignende godtgjørelse utbetalt av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne, enten direkte eller av midler opprettet av dem, til en person som har blitt bosatt i denne stat utelukkende for formålet med å yte tjenester. eller av midler som utgjøres av dem, til en fysisk person med hensyn til tjenester ytt til denne stat eller lokale myndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

(b) Slike pensjoner og andre lignende godtgjørelser skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom personen er bosatt i denne stat og er statsborger i denne stat.

 

3. Bestemmelsene i artiklene 14, 15, 16 og 17 får anvendelse på lønn, lønn, pensjoner og annen lignende godtgjørelse som utbetales for tjenester utført til den enkelte. godtgjørelse utbetalt for tjenester utført i forbindelse med virksomhet drevet av en kontraherende stat eller en stat eller en lokal myndighet i denne.

 

Artikkel 19

STUDENTER

Beløp utbetalt til en student eller en praktikant som er, eller umiddelbart før besøket i en kontraherende stat, var bosatt i denne stat for tjenester utført i forbindelse med en virksomhet drevet av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne. stat, bosatt i den annen kontraherende stat og som er til stede i førstnevnte stat utelukkende for å fortsette sine studier. utdanning eller opplæring, mottar for å dekke sine vedlikeholds-, utdannings- eller opplæringsutgifter, skal ikke skattlegges i denne stat, forutsatt at de er stat, forutsatt at de stammer fra kilder utenfor denne stat.

 

Artikkel 20

ANNEN INNTEKT

1. Inntekter til en person bosatt i en kontraherende stat, uansett hvor de oppstår, og som ikke er omhandlet i de foregående artikler i denne overenskomst, skal bare kunne skattlegges i denne stat. de foregående artiklene i denne overenskomst skal bare kunne skattlegges i denne stat.

 

2. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse på annen inntekt enn inntekt av fast eiendom som definert i formue som definert i paragraf 2 i artikkel 6, når mottakeren av slik inntekt, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i Kontraherende stat driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted som ligger der og ligger der, og rettigheten eller eiendommen som inntekten utbetales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted. I så fall skal bestemmelsene i I et slikt tilfelle gjelde bestemmelsene i artikkel 7.

 

Artikkel 21

FORMUE

1. Formue representert ved fast eiendom nevnt i artikkel 6, eid av en person bosatt i en kontraherende stat og beliggende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Formue representert ved løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

3. Formue representert av skip og luftfartøyer drevet i internasjonal fart, av fartøyer som brukes til innlandsfart, og av løsøre som hører til driften av slike skip, luftfartøyer eller fartøyer, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den faktiske ledelsen har sitt sted. bedriften ligger.

 

4. Alle andre formueelementer til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 22

ELIMINERING AV DOBBELSKATT

1. Med forbehold om bestemmelsene i Luxembourgs lover om eliminering av dobbeltbeskatning som ikke påvirker det generelle prinsippet om dette, skal dobbeltbeskatning elimineres på følgende måte

a) Når en person bosatt i Luxembourg mottar inntekt eller besitter formue som, i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges i Andorra, skal Luxembourg frita slik inntekt eller formue for skatt, med forbehold om bestemmelsene i denne overenskomst. inntekt eller kapital, med forbehold om bestemmelsene i underavsnitt (b) og (c), men kan, med det formål å beregne mengden av skatt på resten av den bosattes inntekt eller formue, anvende samme skattesatser som om inntekten eller formuen som om inntekten eller formuen ikke hadde vært fritatt.

b) Når en person bosatt i Luxembourg mottar inntektsposter som, i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10 og 16, kan skattlegges i Andorra, skal Luxembourg pålegge personlig inntektsskatt eller skatt på inntekten til enkeltpersoner eller på inntektsskatten til lokalsamfunnene til den innbyggeren, et fradrag på et beløp tilsvarende skatten betalt i Andorra. Dette fradraget kan imidlertid ikke overstige den brøkdelen av skatten, beregnet før fradrag, som svarer til disse inntektspostene. fradrag, tilsvarende disse inntektspostene mottatt i Andorra.

c) Bestemmelsene i bokstav a) gjelder ikke for mottatt inntekt eller kapital eid av bosatt i Luxembourg, der Andorra anvender bestemmelsene i denne overenskomst for å frita slik inntekt eller frita slik inntekt eller formue fra skatt, eller anvender bestemmelsene i paragraf 2 i artikkel 10 på slik inntekt.

 

2. Med forbehold for bestemmelsene i Andorras lover om eliminering av dobbeltbeskatning som ikke påvirker det generelle prinsippet om dette prinsippet, skal dobbeltbeskatning elimineres som følger:

a) Når en person bosatt i Andorra mottar inntekt eller besitter kapital som, i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, også kan skattlegges i Luxembourg, skal Andorra tillate skattebosatte et fradrag i skatten som det krever inn fra vedkommende bosatt i et beløp tilsvarende skatten på inntekt eller formue betalt i Luxembourg. Dette fradraget kan imidlertid ikke overstige brøkdelen av den andorranske skatten, beregnet før fradrag, som svarer til inntekten eller formuen som er skattepliktig i Luxembourg.

(b) Der en person bosatt i Andorra i henhold til bestemmelsene i overenskomsten mottar inntekt eller besitter kapital som er fritatt for skatt i Andorra, kan Andorra likevel, med det formål å beregne den skyldige skatten på de andre elementene av inntekten eller innbyggers kapital, ta hensyn til fritatt inntekt eller fritatt inntekt eller formue.

 

Artikkel 23

IKKE-DISKRIMINERING

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat underlegges noen beskatning eller noe som helst krav knyttet til dette som er eller mer tyngende enn de som statsborgere av denne annen stat under samme omstendigheter, særlig med hensyn til bosted, er eller kan bli utsatt. Denne bestemmelsen skal gjelde enhver person som ikke er statsborger i en kontraherende stat og ikke er statsborger i en kontraherende stat. Denne bestemmelsen skal gjelde uansett bestemmelsene i artikkel 1, på personer som ikke er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

 

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat skal ikke utlignes mindre gunstig i denne annen stat enn beskatningen av foretak i denne annen stat som driver samme virksomhet drive samme aktivitet. Denne bestemmelsen skal ikke tolkes slik at den pålegger en kontraherende stat å gi personer bosatt i den annen kontraherende stat personlige fradrag, lettelser og skattereduksjoner på grunnlag av Denne bestemmelsen skal ikke tolkes slik at den pålegger en kontraherende stat å gi personer bosatt i den annen kontraherende stat de personlige fradrag, lettelser og skattereduksjoner på grunn av sivilstand eller familieforpliktelser som den gir sine egne innbyggere.

.

3. Med mindre bestemmelsene i paragraf 1 i artikkel 9, paragraf 5 i artikkel 11 eller paragraf 5 i artikkel 12 er 5 i artikkel 12, skal renter, royalties og andre utgifter betales av et foretak i en kontraherende stat til en kontraherende stat til en person bosatt. i den annen kontraherende stat skal med det formål å fastsette den skattepliktige fortjenesten til dette foretaket på samme vilkår som om den var blitt utbetalt til en person bosatt i førstnevnte stat. Like måte, gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal være fradragsberettiget ved fastsettelsen av den skattepliktige formuen til dette foretaket, på samme vilkår som om de var inngått avtale med en person bosatt i førstnevnte stat.

 

4. Foretak i en kontraherende stat, hvis kapital er helt eller delvis, direkte eller indirekte eid eller kontrollert, direkte eller indirekte, av en eller flere personer bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat underkastes noen beskatning eller noe som helst krav som er forbundet dermed med noen beskatning eller noe som er forbundet med dette som er annet eller flere tyngende enn de skattemessige og tilknyttede krav som andre lignende foretak i førstnevnte stat er eller kan bli underlagt andre lignende foretak i førstnevnte stat.

 

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, gjelde for skatter av enhver art og betegnelse. natur eller beskrivelse.

 

Artikkel 24

GJENSIDIG AVTALE PROSEDYRE

1. Når en person mener at handlingene til en eller begge kontraherende stater fører til eller vil føre for ham til beskatning som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han, uavhengig av rettsmidler gitt av den interne lovgivningen i disse statene, forelegge sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor den er en bosatt eller, hvis saken faller inn under paragraf 1 i artikkel 23, til den i den kontraherende stat hvor den er statsborger. stat han er statsborger i. Saken må fremmes innen tre år fra første melding om tiltaket som medfører beskatning som ikke er i samsvar med overenskomstens bestemmelser.

 

2. Vedkommende myndighet skal, dersom innsigelsen synes å være berettiget, og dersom den ikke selv er i stand til å komme frem til en tilfredsstillende løsning, forsøke å løse saken. å løse saken ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på kontraherende stat, med sikte på å unngå skatt som ikke er i samsvar med overenskomsten. Avtalen skal anvendes uavhengig av de tidsfrister som er fastsatt i de kontraherende staters interne lovgivning.

 

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale bestrebe seg på å løse eventuelle vanskeligheter eller tvil eller for å løse enhver tvil om fortolkningen eller anvendelsen av konvensjonen. De kan også rådføre seg med hverandre for å eliminere dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er fastsatt i overenskomsten.

 

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan kommunisere direkte med hverandre, herunder gjennom en felles komité sammensatt av slike myndigheter eller deres representanter, med sikte på å oppnå en avtale som beskrevet i de foregående paragrafene.

 

Artikkel 25

UTVEKSLING AV INFORMASJON

 

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er forutsigbart relevant for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller for administrasjonen eller håndhevelsen av de nasjonale lover om skatter av enhver art og betegnelse som pålegges på vegne av alle skatter av enhver art og beskrivelse pålagt på vegne av de kontraherende stater eller deres lokale myndigheter i den utstrekning de lokale myndigheter i den grad beskatningen i henhold til disse ikke er i strid med overenskomsten. Utveksling av informasjon er ikke begrenset av artikkel 1 og 2.

 

2. Opplysninger mottatt i henhold til nr. 1 av en kontraherende stat skal behandles som hemmelig på samme måte som opplysninger innhentet i henhold til den interne lovgivningen i denne staten og skal bare utleveres til personer eller personer eller myndigheter (herunder domstoler og administrative organer) som er involvert i vurderingen. eller innkreving av skattene nevnt i nr. 1 fastsettelse eller innkreving av skattene nevnt i paragraf 1, i rettergang eller rettsforfølgelse med hensyn til slike skatter, i eller ved avgjørelse av anker i forhold til slike skatter, eller i tvangsfullbyrdelse av noen av de foregående. Slike personer eller myndigheter skal bruke slik informasjon kun til slike formål. De kan avsløre slik informasjon i offentlige rettsmøter eller i dommer. rettsmøter eller i dommer.

 

3. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punktene 1 og 2 tolkes slik at de krever at en kontraherende stat forplikter seg

(a) foreta administrative tiltak i strid med lovene og administrativ praksis i den eller den annen kontraherende stat

(b) å gi opplysninger som ikke er tilgjengelige i henhold til lovene eller den normale administrasjonen i den eller den annen kontraherende stat

(c) å gi informasjon som vil avsløre enhver handels-, forretnings-, industriell, kommersiell eller faglig hemmelighet eller handelsprosess, eller informasjon hvis avsløring vil være i strid med offentlig orden.

 

4. Dersom opplysninger blir bedt om av en kontraherende stat i samsvar med denne artikkel, skal den annen kontraherende stat den andre kontraherende stat bruke de fullmakter den har til rådighet for å innhente de anmodede opplysninger, selv om den ikke trenger slike opplysninger for sine egne skatteformål. Forpliktelsen i det foregående punktum er underlagt begrensningene i nr. 3 unntatt. dersom slike begrensninger er egnet til å hindre en kontraherende stat fra å formidle opplysninger utelukkende fordi den ikke har noen innenlandsk interesse i opplysningene.

 

5. Bestemmelsene i nr. 3 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å nekte å gi opplysninger stat å nekte å gi etterspurte opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, annen finansiell bank, annen finansinstitusjon, forvalter eller person opptrer i egenskap av byrå eller tillitsperson eller fordi informasjonen er knyttet til eiendomsrettighetene til en person.

 

Artikkel 26

MEDLEMMER AV DIPLOMATISKE MISJONER OG KONSULÆRE POSTER

Bestemmelsene i denne konvensjon skal ikke påvirke de skattemessige privilegiene til medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulære stasjoner diplomatiske stasjoner eller konsulære stasjoner og medlemmer av permanente delegasjoner til internasjonale organisasjoner under de internasjonale organisasjonene i henhold til folkerettens alminnelige regler eller i henhold til bestemmelsene i spesielle avtaler .

 

Artikkel 27

IKRAFTTRIDELSE

1. Hver av de kontraherende stater skal skriftlig underrette den andre, gjennom diplomatiske kanaler, om fullføringen av de prosedyrer som kreves av dens lovgivning for ikrafttredelse av denne konvensjon. prosedyrer som kreves av dens lov for ikrafttredelse av denne konvensjonen. Konvensjonen trer i kraft på datoen for mottak av den siste av disse underretningene.

 

2. Konvensjonen skal gjelde

(a) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt fordelt på eller etter den første dag i januar i kalenderåret umiddelbart etter det år da overenskomsten trer i kraft

(b) med hensyn til andre skatter på inntekt og formue, til skatter som skal betales for ethvert skatteår som begynner på eller etter den første dag i januar i kalenderåret umiddelbart etter det år da overenskomsten trer i kraft konvensjonen trer i kraft.

 

Artikkel 28

ANSVARSFRASKRIVELSE

1. Denne konvensjon skal forbli i kraft inntil den sies opp av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan si opp konvensjonen gjennom diplomatiske kanaler med et minimumsvarsel på seks måneder før utgangen av hvert kalenderår. før utgangen av hvert kalenderår.

 

2. Konvensjonen skal opphøre å ha virkning

(a) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt tildelt på eller etter 1. januar i kalenderåret umiddelbart etter det året varselet ble gitt

(b) med hensyn til andre inntekts- og formuesskatter, til skatter som skal betales for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i kalenderåret umiddelbart etter året da varselet ble gitt. der varselet er gitt.

 

TIL BEKREFTELSE PÅ DETTE har undertegnede, med behørig fullmakt til dette, undertegnet denne konvensjon.

Utført i Luxembourg, den 2. juni 2014, i to eksemplarer, på fransk og katalansk

språk, begge tekstene er like autentiske.