Konvensjon
mellom Storhertugdømmet Luxembourg og Hong Kong Special Administrative Region of
Folkerepublikken Kina for å unngå dobbeltbeskatning og
forebygging av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt og kapital

 

Regjeringen i Storhertugdømmet Luxembourg og regjeringen i Hong Kong Special Administrative Region Hong Kong Special Administrative Region i Folkerepublikken Kina;

som ønsker å inngå en overenskomst for unngåelse av dobbeltbeskatning og forhindring av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt og formue;

ER ENIG som følger:

Artikkel 1

Personer dekket

Denne konvensjon skal gjelde for personer som er bosatt i en eller begge kontraherende parter.

Artikkel 2

Skatter dekket

1. Denne overenskomst skal gjelde skatter på inntekt og formue pålagt på vegne av en kontraherende part eller dens part eller dens lokale myndigheter, uavhengig av innkrevingssystemet.

 

2. Uttrykket «skatt på inntekt og formue» betyr skatt som pålegges samlet inntekt, total formue eller deler av inntekt. Skatter på inntekt og formue skal anses å omfatte skatter på samlet inntekt, på total formue eller deler av inntekt eller formue, herunder skatter på gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter på eiendommen, skatter på det totale beløpet av lønn betalt av foretak, samt skatter på kapitalgevinster. kapitalgevinstskatter.

 

3. De eksisterende skatter som overenskomsten skal gjelde for er:

(a) med hensyn til Hong Kong Special Administrative Region:

(i) fortjenesteskatten;

(ii) lønnsavgiften; og

(iii) eiendomsskatt;

hvorvidt de pålegges i løpet av individuell beskatning eller ikke;

(b) med hensyn til Storhertugdømmet Luxembourg:

(i) den personlige inntektsskatten;

(ii) skatten på inntekten til fellesskap;

(iii) formuesskatten; og

(iv) den kommunale næringsskatten.

4. Overenskomsten skal også gjelde for alle identiske eller vesentlig lignende skatter som pålegges etter datoen for undertegning av datoen for undertegning av overenskomsten og som kommer i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skatter, samt andre skatter som er nevnt. til i paragraf 1 og 2 i denne artikkel som kan pålegges i fremtiden av en avtalepart. De kompetente myndigheter i avtalepartene skal informere hverandre om vesentlige endringer i deres skattelovgivning.

 

5. Eksisterende skatter, så vel som skatter som innføres etter undertegnelsen av konvensjonen, blir, som konteksten krever, heretter referert til som konteksten, heretter referert til som “Hong Kong Special Administrative Region tax” eller “Luxembourg tax”.

 

Artikkel 3

Generelle definisjoner

1. For formålet med denne konvensjon, med mindre sammenhengen krever noe annet

(en)

(i) uttrykket “Hong Kong Special Administrative Region” betyr hele territoriet som skattelovene i Hong Kong Special Administrative Region gjelder for

(ii) «Luxembourg» betyr Storhertugdømmet Luxembourg og, når det brukes i geografisk forstand, betyr Storhertugdømmet Luxembourgs territorium;

(b) begrepene “virksomhet”, i forhold til et foretak, og “virksomhet” omfatter utøvelse av yrker eller annen virksomhet av selvstendig art

(c) “selskap” betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person for skatteformål;

(d) uttrykket «kompetent myndighet» betyr:

(i) i forhold til Hong Kong Special Administrative Region, Commissioner of Inland Revenue eller hans autoriserte representant;

(ii) når det gjelder Luxembourg, finansministeren eller hans autoriserte representant;

(e) begrepet “Kontraherende Part” eller “Part” betyr, som konteksten krever, Hong Kong Special Administrative Region eller Luxembourg;

(f) uttrykket «foretak» betyr utøvelse av enhver virksomhet eller aktivitet;

(g) uttrykkene “foretak i en kontraherende part” og “foretak i den annen kontraherende part” betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende part og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende part av en person bosatt fra den andre avtaleparten;

(h) uttrykket «internasjonal trafikk» betyr enhver transport med et skip eller luftfartøy som drives av et foretak i en kontraherende part, unntatt når skipet eller luftfartøyet opereres bare mellom punkter i den andre kontraherende part;

(i) uttrykket “nasjonal”, med hensyn til Luxembourg, betyr:

(i) enhver fysisk person som er statsborger i Luxembourg; og

(ii) enhver juridisk person, partnerskap eller forening dannet i samsvar med gjeldende lover i Luxembourg

(j) uttrykket “person” inkluderer fysiske personer, selskaper, partnerskap og andre organer av personer og, i forhold til Hong Kong Special Administrative Region, inkluderer også en trust;

(k) “skatt” betyr, som konteksten krever, skatt i Hong Kong Special Administrative Region eller Luxembourg-skatt.

 

2. I denne konvensjonen omfatter ikke begrepene “Hong Kong Special Administrative Region-skatt” og “Luxembourg-skatt” straffer eller renter som pålegges i samsvar med lovene til noen av de kontraherende partene med hensyn til skatter til hvem av de kontraherende partene med hensyn til skatter som konvensjonen gjelder etter artikkel 2.

 

3. Når det gjelder anvendelsen av konvensjonen til enhver tid av en konvensjonspart, skal ethvert begrep som ikke er definert i konvensjonen har definert deri, med mindre sammenhengen tilsier noe annet, ha den betydningen den har på det tidspunktet i henhold til denne parts lov om skatter fra den parten med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder for, skal betydningen gitt til et slikt begrep i henhold til denne parts skattelovgivning. skattelovgivningen til den parten skal ha forrang fremfor betydningen gitt til det begrepet eller uttrykket under andre lover i den parten.

 

Artikkel 4

Beboer

1. For denne konvensjons formål betyr uttrykket “bosatt i en kontraherende part”.

(a) med hensyn til Hong Kong Special Administrative Region,

(i) enhver person som er ordinært bosatt i Hong Kong Special Administrative Region

(ii) enhver person som oppholder seg i Hong Kong Special Administrative Region i mer enn 180 dager i et skatteår eller i mer enn 300 dager i to påfølgende skatteår, hvorav ett år er det relevante skatteåret;

(iii) et selskap innlemmet i Hong Kong Special Administrative Region eller, hvis det er innlemmet utenfor Hong Kong Special Administrative Region, som regelmessig ledes eller kontrolleres i Hong Kong Special Administrative Region Hong Kong Special Administrative Region;

(iv) enhver annen person som er innlemmet i henhold til lovene i Hong Kong Special Administrative Region eller, hvis de er innlemmet utenfor Hong Kong Special Administrative Region, som regelmessig ledes eller kontrolleres i Hong Kong Special Administrative Region;

(b) med hensyn til Luxembourg, enhver person som i henhold til luxembourgsk lov er skattepliktig i Luxembourg på grunn av sitt bosted, bosted, ledelsessted eller ethvert annet kriterium av lignende art. Dette uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i Luxembourg bare på inntekt fra kilder i Luxembourg eller på eiendeler lokalisert i Luxembourg som ligger der;

(c) når det gjelder en av de kontraherende parter, denne parts regjering og dens lokale myndigheter.

2. Når en person i henhold til bestemmelsene i paragraf 1 er bosatt i begge avtalepartene

(a) en slik person skal anses for å være bosatt kun i den parten der han har et fast hjem bosatt, kun i den parten som personens personlige og økonomiske forbindelser er nærmere (senter for vitale interesser);

(b) hvis parten der personens senter for vitale interesser er lokalisert ikke kan fastslås, eller hvis personen ikke har en permanent hjemmebase i noen av partene, skal personen behandles som bosatt kun i den parten der personen er av den parten der personen vanligvis er til stede;

(c) hvis personen vanligvis er til stede i begge parter eller ikke er til stede i noen av partene, skal personen anses å være bosatt kun i den parten der personen har rett til opphold (for rettighetens formål bosted (når det gjelder Hong Kong Special Administrative Region) eller hvis nasjonalitet han eller hun har nasjonalitet (i tilfelle Luxembourg);

(d) hvis en slik person har rett til opphold i Hong Kong Special Administrative Region og også har luxemburgsk statsborgerskap, eller hvis en slik person ikke har oppholdsrett i Hong Kong Special Administrative Region og ikke har luxemburgsk statsborgerskap, kompetente myndigheter i avtalepartene skal avgjøre saken etter gjensidig avtale.

 

3. Når en annen person enn en fysisk person i henhold til bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge parter, skal han anses å være bosatt kun i den parten hvor hans sted for den faktiske ledelsen er lokalisert.

 

Artikkel 5

Fast etablering

1. I denne konvensjon betyr uttrykket “fast driftssted” et fast forretningssted gjennom hvilket virksomheten til et foretagende helt eller delvis utøves.

 

2. Begrepet “fast driftssted” omfatter spesielt:

(a) et ledelsessted,

(b) et avdelingskontor,

(c) et kontor,

(d) en fabrikk,

(e) et verksted, og

(f) en gruve, olje- eller gassbrønn, steinbrudd eller annet sted for utvinning av naturressurser.

 

3. Begrepet “fast driftssted” omfatter også:

(a) en bygge- eller monteringsplass eller tilsynsvirksomhet på denne, men bare der slike steder eller aktiviteter varer i mer enn 6 måneder

(b) levering av tjenester, inkludert konsulenttjenester, av et foretak som opptrer direkte eller gjennom ansatte eller annet personell engasjert av foretaket for dette formålet, men bare der slike aktiviteter av denne art fortsetter (for samme eller et relatert prosjekt) i territoriet til en part i en eller flere perioder på til sammen mer enn 180 dager innenfor en 12-måneders periode.

 

4. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket “fast driftssted” anses å ikke omfatte

(a) det gjøres bruk av innretninger utelukkende med det formål å oppbevare, fremvise eller levere varer eller varer som tilhører foretaket;

(b) varer eller varer som tilhører foretaket lagres utelukkende med det formål å oppbevare, vise eller utlevere

(c) varer som eies av virksomheten lagres utelukkende med det formål å behandle av en annen virksomhet;

(d) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å kjøpe varer eller innhente informasjon for foretaket;

(e) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å drive annen virksomhet av forberedende eller hjelpekarakter for foretaket;

(f) et fast forretningssted brukes utelukkende med det formål å drive virksomheten nevnt i bokstav a) til e), forutsatt at den samlede aktiviteten til det faste forretningsstedet som følge av en slik sammenslåing forblir en forberedende eller hjelpekarakter.

 

5. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1 og 2, hvor en person – bortsett fra en agent med uavhengig status som paragraf 6 gjelder for – er som paragraf 6 gjelder – handler i en avtalepart for et foretak i en annen avtalepart, denne avtaleparten, dette foretaket skal anses å ha et fast driftssted i førstnevnte avtalepart

(a) har og vanligvis utøver i den første avtaleparten slik myndighet til å inngå kontrakter på vegne av foretaket, med mindre denne personens virksomhet er begrenset til de som er oppført i punkt 4, de som er oppført i punkt 4 som, hvis de utføres gjennom et fast forretningssted vil ikke kvalifisere det faste forretningsstedet som et fast driftssted i henhold til bestemmelsene i denne paragrafen; eller

(b) som ikke har slik fullmakt, vanligvis har i den førstnevnte Part et varelager som det regelmessig leverer varer eller varer fra på vegne av foretaket.

 

6. Et foretak skal ikke anses å ha et fast driftssted i en kontraherende part bare fordi det driver virksomhet der gjennom en megler, kommisjonær eller annen agent som har uavhengig status, forutsatt at slike personer opptrer i sin ordinære virksomhet. .

 

7. Det faktum at et selskap som er hjemmehørende i en avtalepart kontrollerer eller kontrolleres av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalepart eller som driver virksomhet i denne annen avtalepart (enten gjennom et fast driftssted eller ikke), skal ikke

fast driftssted eller ikke) skal ikke i seg selv utgjøre et av selskapene som et fast driftssted for det andre.

 

Artikkel 6

Inntekt fra fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende part oppebærer fra fast eiendom (herunder inntekt fra jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen part, skal behandles som inntekt fra et fast driftssted land- eller skogbruksvirksomhet) lokalisert i den annen kontraherende part kan skattlegges i den andre parten. annet parti.

 

2. Begrepet “fast eiendom” skal ha den betydningen det har i henhold til lovgivningen til den avtalepart der den aktuelle eiendom ligger. Begrepet skal i alle fall omfatte eiendom som er tilbehør til fast eiendom, husdyr og utstyr som brukes i jordbruk og skogbruk rettigheter som privatrettslige bestemmelser om eiendomsrett til grunn, bruksrett til fast eiendom og rettigheter til fast eiendom og rettigheter til variabel eller fast eiendom. betalinger for utnyttelse eller konsesjon av leting eller mineralforekomster, steinbrudd, kilder og andre naturressurser; skip og fly er ikke og fly anses ikke som fast eiendom.

 

3. All eiendom eller rettigheter nevnt i nr. 2 skal anses å være lokalisert på det sted hvor grunnen, stående tømmerjord, stående tømmer, mineralforekomster, steinbrudd, kilder eller naturressurser, alt etter tilfelle, eller på stedet hvor deres utforskning eller utnyttelse kan finne sted.

 

4. Bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse på inntekt som kommer fra direkte utnyttelse, utleie eller leasing, og enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

 

5. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får også anvendelse på inntekt fra fast eiendom til et foretak.

 

Artikkel 7

Forretningsoverskudd

1. Fortjenesten til et foretak i en avtalepart skal bare kunne skattlegges i denne part, med mindre foretaket driver virksomhet i den annen avtalepart gjennom et fast driftssted som ligger der. ligger der. Dersom foretaket driver virksomhet på en slik måte, kan foretakets overskudd skattlegges i den annen part, men bare i den utstrekning de kan henføres til det faste driftsstedet.

 

2. Med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, hvor et foretak i en kontraherende part driver virksomhet i den annen kontraherende part gjennom et fast driftssted der, skal det i hver kontraherende part tilskrives denne faste kontraherende part, skal det tilskrives den fast driftssted den fortjeneste det kan forventes å oppnå dersom det var et separat foretak som driver samme virksomhet separat foretak som driver samme eller lignende virksomhet på samme eller lignende vilkår og handler helt uavhengig med det foretaket det er en del av . samme eller lignende virksomhet under samme eller lignende vilkår og som handler helt uavhengig av det foretaket det er et fast driftssted for.

 

3. Ved fastsettelse av fortjenesten til et fast driftssted skal det tillates fradrag for utgifter som påløper i forbindelse med fast driftssted, herunder utgifter til administrasjon og generelle administrasjonskostnader, enten i den part som påløper enten i den part hvor det faste driftsstedet ligger. eller andre steder.

 

4. Dersom det er vanlig i en avtalepart å fastsette fortjenesten som kan henføres til et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede overskudd på dets ulike deler, eller på grunnlag av annet som evt. foreskrevet av denne parts lov, skal ingenting i punkt 2 hindre en slik avtalepart i å fastsette skattepliktig fortjeneste i henhold til bruksfordelingen eller en annen metode; slik fordeling eller Metoden som brukes skal imidlertid være slik at den gir et resultat i samsvar med prinsippene i denne artikkel.

 

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted på grunn av at det kun har kjøpt varer eller handelsvarer til foretaket.

 

6. Ved anvendelsen av de foregående ledd skal fortjenesten som skal henføres til det faste driftssted, fastsettes årlig etter samme metode, med mindre det er god og tilstrekkelig grunn til å motsi dette.

 

7. Hvor overskudd omfatter inntektsposter som er behandlet særskilt i andre vedtekter i denne

konvensjonen, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke påvirkes av bestemmelsene i denne artikkel.

 

Artikkel 8

Maritim og flynavigasjon

1. Fortjeneste opptjent av et foretak i en kontraherende part fra drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal ikke være eller luftfartøy i internasjonal fart skattepliktig bare i denne part.

 

2. Bestemmelsene i nr. 1 skal også gjelde for fortjeneste fra deltakelse i en pool, en felles operasjon eller en felles virksomhet eller en felles virksomhet eller en felles virksomhet.

 

3. For formålene med denne artikkelen inkluderer fortjeneste fra drift av skip eller fly i internasjonal trafikk, men er ikke begrenset til:

(a) inntekter og bruttoinntekter fra drift av skip eller fly i internasjonal fart for transport av personer, husdyr, eiendom, post eller varer, inkludert:

(i) inntekt fra bareboat-charter av skip eller luftfartøy der slik charter er en følge av driften av skip eller luftfartøy i internasjonal trafikk;

(ii) inntekter fra salg av billetter og levering av tjenester i forbindelse med slik transport, enten det er på vegne av foretaket selv eller et annet foretak, forutsatt at når det gjelder levering av tjenester, er slik levering til virksomheten, i internasjonal trafikk av skip eller fly;

(b) renter på midler som er direkte knyttet til driften av skip eller luftfartøyer i internasjonal trafikk;

(c) fortjeneste fra foretakets utleie av containere, der slik utleie er en følge av driften av skip eller luftfartøy i internasjonal trafikk.

Artikkel 9

Tilknyttede foretak

1. Hvor

(a) et foretak i en kontraherende part deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i den annen kontraherende part, eller

(b) de samme personene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i en kontraherende part og et foretak fra den annen kontraherende part, og i begge tilfeller er de to foretakene bundet i sine kommersielle eller finansielle forbindelser av avtalt eller pålagte vilkår som er avtalt eller pålagt som avviker fra dem som ville bli avtalt mellom uavhengige foretak, fortjeneste som uten disse betingelsene ville ha tilfalt ett av foretakene, men faktisk ikke gjorde det på grunn av disse forholdene, kan være slike forhold. , kan inkluderes i foretakets overskudd og skattlegges tilsvarende.

 

2. Når en kontraherende part inkluderer fortjenesten til et foretak i denne parten – og skatter tilsvarende – fortjeneste som et foretak fra den parten tjener på som et foretak fra den annen kontraherende part har blitt skattlagt av i den andre parten, og fortjenesten slik part , og fortjenesten inkludert er fortjeneste som ville ha tilfalt den første Parts foretak dersom vilkårene som er avtalt mellom de to foretakene hadde vært de som ville blitt avtalt mellom uavhengige uavhengige foretak, skal den annen part foreta en passende justering av skattebeløpet som er pålagt der på slikt overskudd. Ved fastsettelse av en slik justering skal det tas hensyn til de øvrige bestemmelsene i denne konvensjon, og om nødvendig skal de kompetente myndigheter i de kontraherende parter rådføre seg med hverandre.

 

Artikkel 10

Utbytte

1. Utbytte utbetalt av et selskap som er hjemmehørende i en avtalepart til en hjemmehørende i den annen avtalepart kan skattlegges i denne annen part.

 

2. Slike utbytter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende part der selskapet som betaler utbyttet er hjemmehørende, og i henhold til denne parts lover, men dersom den reelle eieren av utbyttet er bosatt i den annen kontraherende part, skatt som belastes skal ikke overstige

(a) 0 prosent av bruttobeløpet av utbyttet, dersom den reelle eieren er et selskap (annet enn et partnerskap) som direkte eier minst 10 prosent av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet eller en andel med en anskaffelsespris på minst € 1 200 000 i selskapet som betaler utbytte;

(b) 10 prosent av bruttobeløpet av utbyttet, i alle andre tilfeller.

De kompetente myndigheter i avtalepartene skal ved gjensidig avtale bestemme måten disse begrensningene skal anvendes på.

Denne paragraf skal ikke påvirke beskatningen av selskapet av overskuddet som utbytte utbetales fra.

 

3. Begrepet “utbytte” som brukt i denne artikkelen betyr inntekt fra aksjer, verdiaksjer eller tegningsaksjer, gruveaksjer, stifteraksjer eller andre overskuddsandeler, med unntak av krav, samt inntekt fra andre aksjer underlagt samme skattemessige behandling som inntekt fra aksjer i henhold til lovene til den parten der det distribuerende selskapet er hjemmehørende, og i Luxembourgs tilfelle, overskuddsandeler mottatt som et resultat av i et kommersielt, industrielt, gruve- eller håndverksbedrift, av den finansielle støttespilleren mottatt i proporsjonal med overskuddet, samt etterskuddsvis og renter på obligasjoner når det gis rett for disse verdipapirene til tilskrivning, bortsett fra fastrenten, en tilleggsrente som varierer etter størrelsen på det utdelte overskuddet.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den reelle rettighetshaver av utbyttet, som er bosatt i en avtalepart, driver virksomhet i den annen avtalepart der selskapet som betaler utbyttet er hjemmehørende, en næringsvirksomhet gjennom en fast driftssted som ligger der, og eierandelen som utbyttet utbetales for er faktisk knyttet til slikt fast driftssted er faktisk knyttet til det. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

 

5. Når et selskap som er hjemmehørende i en avtalepart oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalepart, kan denne annen part ikke ilegge skatt på utbytte utbetalt av selskapet, unntatt i den utstrekning slikt utbytte utbetales til en utbetalt til en bosatt i den andre parten eller i den utstrekning eierandelen som utbyttet utbetales for, faktisk er knyttet til utbyttet, faktisk er knyttet til et fast driftssted i denne annen part, og heller ikke pålegge noen skatt med hensyn til skatten på selskapets ikke-utdelte overskudd, selv om det utbetalte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet dersom det utbetalte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet helt eller delvis består av overskudd eller inntekt som oppstår i en slik annen Part.

 

Artikkel 11

Renter

 

1. Renter som oppstår i en avtalepart og utbetales til en person bosatt i den annen avtalepart, skal bare kunne skattlegges i denne annen part dersom denne hjemmehørende er den reelle rettighetshaver, skal bare skattlegges i den andre parten, dersom den hjemmehørende er den reelle rettighetshaver.

2. Uttrykket “renter” som brukt i denne artikkelen betyr inntekt fra gjeldskrav av enhver art, enten sikret ved pant eller ved en deltakelsesklausul i skyldnerens fortjeneste, og særlig inntekter fra offentlige midler og obligasjoner, herunder overkurs og premier knyttet til slike verdipapirer. Begrepet «renter» omfatter imidlertid ikke inntekter nevnt i artikkel 10. Gebyr for forsinket betaling skal i denne sammenheng ikke anses som renter anses som interesse i denne artikkelens betydning.

3. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse når den reelle rettighetshaver av interessen, som er bosatt i en avtalepart, driver virksomhet i den annen avtalepart der interessen oppstår gjennom et fast driftssted der, og gjeldskravet i forholdet som renten betales av, er faktisk forbundet effektivt forbundet med dette. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

4. Når rentebeløpet på grunn av et spesielt forhold mellom skyldneren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og med tredjeparter, uansett årsak, overstiger det som skyldneren og den reelle rettighetshaver ville ha avtalt i fraværet av et slikt forhold, gjelder bestemmelsene i dette kun for sistnevnte beløp. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattepliktig i henhold til lovene til hver av de kontraherende parter og med hensyn til de andre bestemmelsene i denne overenskomst.

 

Artikkel 12

Royalties

1. Royalties som oppstår i en avtalepart og utbetales til en person bosatt i den annen avtalepart kan skattlegges i denne annen part.

 

2. Slike royaltyer kan imidlertid også skattlegges i den avtaleparten de oppstår i og i henhold til denne parts lover, men dersom den reelle eieren av royaltyene er bosatt i denne parten, kan royaltyene skattlegges i denne parten. Slike royaltyer kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende part der de oppstår og i henhold til denne parts lover, men dersom den reelle eieren av royaltyene er bosatt i den annen kontraherende part skal skatten som belastes ikke overstige 3 prosent av bruttobeløpet av royalties. De kompetente myndigheter i avtalepartene skal ved gjensidig avtale avgjøre hvordan denne begrensningen skal anvendes.

 

3. Begrepet “royalty” som brukt i denne artikkelen betyr godtgjørelse av enhver art betalt for bruk eller tildeling av, eller rett til å bruke, enhver opphavsrett til litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig arbeid, inkludert kinematografiske filmer, eller filmer eller bånd brukt for radio eller TV-kringkasting, av et patent, av en

varemerke, design eller modell, hemmelig plan, formel eller prosess, eller godtgjørelse for bruk av noe av det foregående eller godtgjørelse for bruk av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for informasjon om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring .

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den reelle rettighetshaver av royaltyen, som er bosatt i en kontraherende part, driver virksomhet i den annen kontraherende part som royaltyen stammer fra gjennom en virksomhet gjennom et fast driftssted der, og rettigheten eller eiendommen som royalties betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted er faktisk knyttet til det. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

 

5. Royalties skal anses å oppstå i en avtalepart når betaleren er bosatt i denne parten. Imidlertid, dersom betaleren av royaltyen, uansett om han er bosatt i en kontraherende part eller ikke har et fast driftssted i en kontraherende part hvor forpliktelsen som gir opphav til betaling av royaltyen er pådratt og som bærer utgiftene til slike royalties, skal slike royalties anses å oppstå i den part hvor det faste driftsstedet er lokalisert.

 

6. Når, på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge, og beløpet av royalties overstiger, uansett årsak, beløpet som debitor og den reelle rettighetshaver ville blitt enige om i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for sistnevnte beløp. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattepliktig i henhold til lovene til hver av de kontraherende parter og med hensyn til de andre bestemmelsene i denne overenskomst.

 

Artikkel 13

Kapitalgevinster

1. Gevinst som en person bosatt i en avtalepart oppnår ved avhendelse av fast eiendom nevnt i artikkel 6 og som ligger i den annen avtalepart, kan skattlegges i denne annen part.

 

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende part har av en kontraherende part i den annen kontraherende part, herunder slike gevinster ved avhendelse av det faste driftsstedet (alene eller sammen med at fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) kan skattlegges i den annen part.

 

3. Gevinst som oppebæres av et foretak i en avtalepart ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, eller løsøre som brukes i driften av slike skip eller luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne part.

 

4. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en avtalepart ved avhendelse av aksjer i et selskap som direkte eller indirekte henter mer enn 50 prosent av inntekten fra driften av selskapet, skal bare kunne skattlegges i denne part. mer enn 50 prosent av deres verdi fra fast eiendom beliggende i den annen avtalepart kan skattlegges i denne annen part. skattepliktig i den andre parten. Denne paragraf får imidlertid ikke anvendelse på gevinst ved avhendelse av aksjer:

(a) som er notert på en børs akseptert mellom partene; eller

(b) som avhendes eller byttes i forbindelse med en bedriftsreorganisering, fusjon, splittelse eller lignende transaksjon; eller

(c) i et selskap som henter mer enn 50 prosent av sin verdi fra fast eiendom der det

 

5. Gevinst ved avhendelse av annen eiendom enn den som er nevnt i punktene 1, 2, 3 og 4 skal skattemessig drive sin virksomhet kun i den avtalepart hvor overdrageren er bosatt.

 

Artikkel 14

Inntekt fra sysselsetting

1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 15, 17 og 18, skal lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en avtalepart i forbindelse med et arbeidsforhold bare skattepliktig i denne part med mindre arbeidsforholdet utøves i den annen avtalepart. Dersom arbeidsforholdet utøves i den parten, kan godtgjørelse mottatt for slikt arbeid skattlegges i den andre parten.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1, skal godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en avtalepart for et arbeid utført i den annen avtalepart bare kunne skattlegges i den førstnevnte part dersom

(a) mottakeren er til stede i den andre parten i en eller flere perioder som til sammen ikke overstiger 183 dager i en hvilken som helst tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle skatteåret, og

(b) godtgjørelsen betales av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den andre parten, og

(c) godtgjørelsen ikke bæres av et fast driftssted som arbeidsgiveren har i den annen part.

 

3. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal godtgjørelse opptjent for arbeid om bord på et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende part bare kunne skattlegges i denne part.

 

Artikkel 15

Styrets honorarer

Styrehonorarer og andre lignende godtgjørelser som mottas av en person bosatt i en kontraherende part i egenskap av styremedlem i et foretak i en kontraherende part kan bare skattlegges i denne part som medlem av styret eller tilsynsorganet. Styret i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalepart kan skattlegges i denne part.

 

Artikkel 16

Kunstnere og idrettsutøvere

1. Uavhengig av bestemmelsene i artiklene 7 og 14, inntekt opptjent av en person bosatt i en kontraherende part fra hans eller hennes personlige aktiviteter som underholder, for eksempel utøver, utøvet i den andre kontraherende partens utøver, for eksempel teater, film, radio eller TV-artist, eller en musiker, eller som idrettsutøver, kan skattlegges i den andre parten.

 

2. Dersom inntekt fra aktiviteter som en underholder eller idrettsperson utfører personlig og i den egenskap ikke tilskrives underholderen eller idrettsutøveren selv, men til en annen person, kan slike inntekter skattlegges, uavhengig av bestemmelsene i artikkel 7 og 14, slik inntekt. kan skattlegges i den avtaleparten der underholderens eller idrettspersonens virksomhet utøves.

Artikkel 17

Pensjoner og underholdsbidrag

1. Med forbehold om bestemmelsene i paragraf 2 i artikkel 18, pensjoner og annen lignende godtgjørelse (inkludert en engangsbetaling) utbetalt til en kunstner eller (inkludert en engangsbetaling) utbetalt til en bosatt i en avtalepart i forbindelse med tidligere ansettelse eller selvstendig næringsvirksomhet skal bare kunne skattlegges i denne parten. uavhengig virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den parten.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1, pensjoner og annen lignende godtgjørelse (inkludert engangsbeløp

(a) en offentlig ordning som er en del av trygdesystemet til en avtalepart, eller

(b) en ordning der enkeltpersoner deltar for å motta pensjonsytelser og som er anerkjent for skatteformål i en avtalepart, eller

(c) en avtaleparts trygdelovgivning skal bare kunne skattlegges i denne avtaleparten.

 

3. Underholdsbidrag og andre underholdsbidrag som betales av en person bosatt i en avtalepart til en person bosatt i den annen avtalepart, skal bare kunne skattlegges i denne part. av den annen avtalepart skal bare kunne skattlegges i denne part i den utstrekning de ikke er fradragsberettiget for betaleren. trukket til fordel for debitor i første Part.

 

Artikkel 18

Offentlige kontorer

1. (a) lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse, bortsett fra pensjoner, utbetalt av regjeringen til en kontraherende part eller en lokal myndighet i denne til en person med hensyn til tjenester ytet til denne part eller myndighet skal bare kunne skattlegges i denne part .

(b) Slik lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen avtalepart dersom tjenestene ytes i denne part og personen er bosatt i denne part som

(i) i tilfelle av Hong Kong Special Administrative Region, har rett til opphold der, og i tilfelle Luxembourg, har statsborgerskap i Luxembourg

Eller

(ii) ikke har blitt bosatt i den parten utelukkende med det formål å yte tjenestene.

 

2. Pensjoner (inkludert engangsbeløp) utbetalt av regjeringen til en avtalepart eller en av dens Part eller en lokal myndighet av denne, enten direkte eller ut av midler opprettet eller bidratt med av dem, til en person med hensyn til tjenester ytet til den parten eller lokale myndigheten, skal bare kunne skattlegges i den parten.

 

3. Bestemmelsene i artiklene 14, 15, 16 og 17 skal gjelde for lønn, lønn, pensjoner (inkludert i form av et engangsbeløp) og andre ytelser som utbetales til enkeltpersoner. forretningsvirksomhet utført av regjeringen til en kontraherende part eller en lokal myndighet derav.

 

Artikkel 19

Studenter

Beløp som en student som er, eller umiddelbart før besøket av en avtalepart var, bosatt i den annen avtalepart, kan utbetales til ham i forhold til den annen avtalepart og som oppholder seg i den første part utelukkende med det formål å forfølge eller hennes studier der, mottatt for å dekke den enkeltes vedlikeholds- eller utdanningsutgifter, skal ikke skattepliktig i den parten, forutsatt at de kommer fra kilder utenfor denne parten.

 

Artikkel 20

Annen inntekt

1. Inntektsposter til en person bosatt i en kontraherende part, uansett hvor de oppstår, som ikke er behandlet i de foregående artiklene i denne overenskomst, kan skattlegges i denne part, forutsatt at slike inntektsposter kommer fra kilder utenfor denne part. i de foregående artikler i denne overenskomst skal bare kunne skattlegges i denne part.

 

2. Bestemmelsene i nr. 1 skal ikke gjelde for andre inntekter enn inntekt fra fast eiendom som definert i paragraf 2 i artikkel 6, der mottakeren av slik inntekt, som er bosatt i en avtalepart, driver virksomhet i den avtaleparten driver virksomhet. i den annen avtalepart gjennom et fast driftssted der og fast driftssted som ligger der, og den rett eller eiendom som inntekten utbetales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted. I et slikt tilfelle skal bestemmelsene i artikkel 7 gjelde.

 

Artikkel 21

Eiendeler

1. Formue representert ved fast eiendom nevnt i artikkel 6, eid av en person bosatt i en avtalepart og som ligger i den annen avtalepart, kan skattlegges i denne annen part.

og som ligger i den andre avtaleparten, kan skattlegges i den andre parten.

 

2. Formue representert ved løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende part har i av en kontraherende part i den annen kontraherende part, kan skattlegges i denne annen part.

 

3. Formue representert av skip og luftfartøyer drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende part, og av eiendom til den kontraherende part, samt løsøre som brukes i driften av slike skip eller luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne part.

 

4. Alle andre elementer av kapitalen til en person bosatt i en avtalepart skal bare kunne skattlegges i denne part.

 

Artikkel 22

Metoder for eliminering av dobbeltbeskatning

1. I henhold til bestemmelsene i loven i Hong Kong Special Administrative Region knyttet til motregning av skatt i Hong Kong Special Administrative Region av skatt betalt i en jurisdiksjon utenfor Hong Kong Special Administrative Region (som ikke skal påvirke det generelle prinsippet av denne artikkelen),

den luxembourgske skatten betalt i henhold til lovene i Luxembourg og i samsvar med denne konvensjonen, enten direkte eller i form av tilbakehold, for inntekt opptjent av en person som er bosatt i Hong Kong Special Administrative Region fra kilder i Luxembourg, skal godskrives mot skatten til Hong Kong Special skal beløpet som trekkes ikke overstige beløpet for skatten til Hong Kong Special Administrative Region på den inntekten, forutsatt at beløpet som trekkes fra ikke skal overstige skattebeløpet til Hong Kong Special Administrativ region på den inntekten. skattebeløpet til Hong Kong Special Administrative Region beregnet for slike inntekter i samsvar med skattelovene i Hong Kong Special Administrative Region.

 

2. Med forbehold om bestemmelsene i luxembourgsk lov om eliminering av dobbeltbeskatning, som er det generelle prinsippet derav, skal dobbeltbeskatning unngås som følger:

(a) Når en person bosatt i Luxembourg har inntekt eller eier kapital som, i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan skattlegges i Hong Kong Special Administrative Region, skal Luxembourg, med forbehold om bestemmelsene i underavsnittene (b) og (c), frita slik inntekt eller formue fra skatt, men kan for å beregne skattebeløpet på resten av den bosattes inntekt

(b) Når en person bosatt i Luxembourg mottar inntektsposter som i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10, 12 og 16 kan skattlegges i Hong Kong Special Administrative Region, skal Luxembourg tillate fradrag av et beløp som tilsvarer beløpet av et beløp tilsvarende skatten betalt i Hong Kong Special Administrative Region. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av skatten, beregnet før fradrag, som svarer til slikt

(c) Bestemmelsene i underpunkt (a) skal ikke gjelde for inntekt mottatt eller kapital eid av en person bosatt i Luxembourg, der Hong Kong Special Administrative Region anvender bestemmelsene i denne overenskomst for å frita slik inntekt eller formue fra skatt eller anvender bestemmelsene. paragraf 2 i artikkel 10 eller 12 til slike inntekter.

 

Artikkel 23

Ikke-diskriminering

1. Personer som, med hensyn til Hong Kong Special Administrative Region, har oppholdsrett eller har blitt innlemmet eller dannet der, og eller har blitt innlemmet eller dannet der og, når det gjelder Luxembourg, er statsborgere i Luxembourg, skal ikke være underlagt den annen avtalepart til enhver beskatning eller enhver forpliktelse knyttet til denne som er annen eller mer tyngende enn de personer som har rett til å oppholde seg eller som har blitt innlemmet eller dannet i den annen part er eller kan være underlagt eller opprettet i den andre parten. Part (der den andre parten er Hong Kongs spesielle administrative region) eller statsborgerne til den andre parten (der den andre parten er Luxembourg) som er i samme situasjon, spesielt med hensyn til bosted.

 

2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende part skal ikke i noen av de kontraherende partene være underlagt noen beskatning eller part for noen beskatning eller forpliktelse knyttet til dette som er annen eller mer tyngende enn de personer som har personer som har rett til opphold i. partiet (hvor partiet er den spesielle administrative regionen i Hong Kong) eller (der partiet er den spesielle administrative regionen i Hong Kong) eller statsborgere i partiet (der partiet er Luxembourg) som er i (hvor partiet er Hongkong) Kong Special Administrative Region) som er i samme situasjon, spesielt med hensyn til bosted.

 

3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende part har i den annen kontraherende part, skal ikke utlignes dårligere i denne annen part enn beskatningen av foretak fra denne annen part som driver samme virksomhet.

 

4. Med mindre bestemmelsene i paragraf 1 i artikkel 9, nr. 4 i artikkel 11 eller nr. 6 i artikkel 12 er gjeldende, skal paragraf 6 i artikkel 12 gjelde, skal renter, royalties og andre utgifter betalt av et foretak i en kontraherende part til en kontraherende part for å en person bosatt i den annen avtalepart skal, for å fastsette fortjeneste, være fradragsberettiget for dette foretaket på samme vilkår som om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den første part. Tilsvarende skal gjeld fra et foretak i en kontraherende part til en person bosatt i den annen kontraherende part være fradragsberettiget ved fastsettelsen av den skattepliktige formuen til dette foretaket på samme vilkår som om de var inngått med en person bosatt i den første part.

 

5. Foretak i en avtalepart, hvis kapital er helt eller delvis, direkte eller indirekte eid eller kontrollert av en eller flere innbyggere i den andre avtaleparten, skal i den første part ikke være underlagt noen skatt eller part for noen beskatning eller krav knyttet til dette som er annet eller mer tyngende enn det andre lignende foretak i den første fest.

 

6. Ingenting i denne artikkel skal tolkes slik at det kreves at en avtalepart yter innbyggere i den annen avtalepart personfradrag, lettelser og reduksjoner for skatteformål på grunn av sivilstatus eller familieansvar som den gir til sine egne innbyggere.

Artikkel 24

Gjensidig avtale prosedyre

1. Når en person mener at tiltak truffet av en eller begge avtalepartene fører til eller vil føre til skattlegging for ham som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan vedkommende, uavhengig av overenskomsten, uavhengig av de rettsmidler som er tilgjengelige under den nasjonale overenskomsten. lov til disse partene, forelegge sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende part hvor den er bosatt, eller, hvis saken faller inn under paragraf 1 i artikkel i den kontraherende part hvor han eller hun har rett til å oppholde seg eller har vært innlemmet. eller dannet (når det gjelder Hong Kong Special Administrative Region, til den kompetente myndigheten til den kontraherende part der han eller hun er bosatt).

(når det gjelder Hong Kong Special Administrative Region) eller som det er statsborger av (når det gjelder Luxembourg). Saken må fremmes innen tre år etter første melding om tiltaket som medfører beskatning som ikke er i samsvar med overenskomstens bestemmelser.

 

2. Den kompetente myndighet skal, dersom innsigelsen fremstår som velbegrunnet, og hvis den ikke selv er i stand til å løse den på tilfredsstillende måte, til en tilfredsstillende løsning, forsøke å løse saken ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet til den annen avtalepart, med utsikt å unngå beskatning som ikke er i samsvar med overenskomsten. Avtalen skal anvendes uavhengig av de frister som er fastsatt i avtalepartenes nasjonale lovgivning.

 

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende parter skal etter gjensidig avtale bestrebe seg på å løse eventuelle vanskeligheter eller tvil som kan oppstå med hensyn til fortolkningen eller anvendelsen av konvensjonen. De kan også rådføre seg med hverandre for å eliminere dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er fastsatt i overenskomsten.

 

4. De kompetente myndigheter i avtalepartene kan kommunisere direkte med hverandre, inkludert gjennom en felles komité sammensatt av slike myndigheter eller deres representanter, med sikte på å oppnå enighet som beskrevet i de foregående paragrafene.

Artikkel 25

Utveksling av informasjon

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende partene skal utveksle den informasjon som måtte være nødvendig for å gjennomføre bestemmelsene i denne konvensjon eller i de kontraherende partenes nasjonale lover. i denne overenskomst eller av avtalepartenes nasjonale lover angående skatter som omfattes av overenskomsten i den utstrekning beskatningen under denne ikke er i den grad beskatningen under den ikke er i strid med overenskomsten. Informasjonen som mottas av en avtalepart skal behandles som hemmelig på samme måte som informasjon innhentet i henhold til den interne lovgivningen til den parten og skal bare avsløres for personer eller myndigheter (inkludert domstoler og administrative organer) som er opptatt av fastsetting eller innkreving av skatter som omfattes av konvensjonen eller rettsforfølgelse med hensyn til slike skatter, eller ved avgjørelse av anker. i forhold til slike skatter. i forhold til slike skatter. Slike personer eller myndigheter skal bare bruke slik informasjon til slike formål. De kan avsløre slik informasjon i offentlige rettssaker eller i dommer, inkludert, med hensyn til Hong Kong Special Administrative Region, avgjørelser fra revisjonsutvalget. Informasjonen skal ikke utleveres til en tredje jurisdiksjon for noe formål uten samtykke fra den kontraherende part som opprinnelig ga informasjonen.

 

2. Bestemmelsene i nr. 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes som å pålegge en avtalepart en forpliktelse

(a) å foreta administrative tiltak i strid med sin egen eller den andre avtalepartens lovgivning og administrative praksis

(b) å gi informasjon som ikke kunne skaffes i henhold til dens lover eller i henhold til normal administrativ praksis eller den andre kontraherende part;

(c) å gi informasjon som vil avsløre enhver handels-, forretnings-, industriell, kommersiell eller faglig hemmelighet eller handelsprosess, eller informasjon hvis avsløring vil være i strid med offentlig orden.

 

Artikkel 26

Medlemmer av regjeringsmisjoner

Bestemmelsene i denne konvensjon skal ikke påvirke de skattemessige privilegiene til medlemmer av statlige misjoner, inkludert medlemmer av statlige misjoner, herunder konsulære stasjoner, i henhold til folkerettens alminnelige regler eller under loven eller under bestemmelsene i spesielle avtaler.

Artikkel 27

Diverse bestemmelser

1. Bestemmelsene i denne overenskomst skal ikke påvirke hver av de kontraherende parters rett til å anvende sine nasjonale lover og tiltak med hensyn til skatteunndragelse, enten de er beskrevet som sådanne eller ikke.

 

2. All kommunikasjon mellom kompetente myndigheter i forhold til saker som omfattes av konvensjonen skal være på engelsk, eller, hvis den er på engelsk, eller, hvis ikke på engelsk, ledsaget av en oversettelse til engelsk (unntatt vedlegg levert av tredjeparter).

 

Artikkel 28

Ikrafttredelse

1. Hver kontraherende part skal underrette den andre skriftlig om fullføringen av prosedyrene som kreves i henhold til dens lov for ikrafttredelse av denne konvensjon. Konvensjonen trer i kraft på datoen for mottak av den siste av disse underretningene.

 

2. Bestemmelsene i konvensjonen skal gjelde

(a) i Hong Kong Special Administrative Region: med hensyn til skatter for Hong Kong Special Administrative Region, for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. april 2008

(b) i Luxembourg:

(i) med hensyn til kildeskatt, til inntekt tilskrevet 1. januar 2008 eller senere;

(ii) med hensyn til andre inntekts- og formuesskatter, til skatter som skal betales for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar 2008.

 

Artikkel 29

Oppsigelse

Denne konvensjonen skal forbli i kraft inntil den sies opp av en avtalepart. Hver avtalepart kan si opp konvensjonen med minst seks måneders skriftlig varsel før utgangen av hvert kalenderår som begynner etter utløpet av fem år fra datoen for dens ikrafttredelse. I slike tilfeller skal konvensjonen opphøre å gjelde:

(a) i Hong Kong Special Administrative Region: med hensyn til skatter i Hong Kong Special Administrative Region, for ethvert skatteår som begynner på eller etter den første dagen i april i kalenderåret som følger etter året da varselet ble gitt er gitt;

(b) i Luxembourg:

(i) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt tilskrevet på eller etter 1. januar i kalenderåret umiddelbart etter året da varselet ble gitt;

(ii) med hensyn til andre inntektsskatter og kapitalskatter, til skatter som skal betales for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i kalenderåret umiddelbart etter året da varselet ble gitt.

 

TIL BEKREFTELSE PÅ DETTE har undertegnede, behørig autorisert til dette, utført denne avtalen.

 

UTFØRT i to eksemplarer i Hong Kong, den 2. november 2007, på engelsk og fransk, idet begge tekster er like autentiske.