AVTALE
MELLOM FOLKEREPUBLIKKEN KINA OG STORHERTUGDOMMET LUXEMBOURG FOR UNNGÅENDE DOBBELBESKATTELSE OG FOREBYGGING AV SKATTEUNDRAGELSE MED HENSYN TIL SKATTER PÅ INNTEKTS- OG KAPITAL

 

Regjeringen i Folkerepublikken Kina og regjeringen i Storhertugdømmet Luxembourg;

som ønsker å inngå en avtale for å unngå dobbeltbeskatning og forebygging av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt og formue;

Har avtalt som følger:

ARTIKKEL 1

PERSONLIG OMFANG

Denne avtale skal gjelde for personer som er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

ARTIKKEL 2

SKATTER DEKKES

1. Denne overenskomst skal gjelde skatter på inntekt og formue som pålegges på vegne av en kontraherende stat eller dens lokale myndigheter, uavhengig av måten de utskrives på.
2. Som skatt på inntekt og formue skal regnes alle skatter som pålegges den samlede inntekt, på den samlede formue eller på deler av inntekt eller formue, herunder skatt på gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, samt skatter på formue. verdsettelse.
3. De eksisterende skatter som avtalen skal gjelde for er:

(a) i Folkerepublikken Kina:

(i) den individuelle inntektsskatten;

(ii) inntektsskatten for foretak med utenlandske investeringer og utenlandske foretak;

(iii) den lokale inntektsskatten;

(heretter referert til som “kinesisk skatt”) ;

(b) i Storhertugdømmet Luxembourg:

(i) inntektsskatten på enkeltpersoner (l’ impoˆt sur le revenu des personnes physiques) ;

(ii) selskapsskatten (l’impoˆt sur le revenu des collectivités) ;

(iii) skatten på honorarer til styremedlemmer i selskaper (l’ impoˆt spécial sur les tantièmes) ;

(iv) kapitalskatten (l’impoˆt sur la formue);

(v) den kommunale handelsskatten (l’impoˆt kommersiell kommunal); (heretter referert til som “Luxembourg skatt”) .

4. Denne avtalen skal også gjelde for alle identiske eller vesentlig lignende skatter som pålegges etter datoen for undertegning av denne avtalen i tillegg til eller i stedet for eksisterende skatter. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om alle vesentlige endringer som er gjort i deres respektive skattelover.

ARTIKKEL 3

GENERELLE DEFINISJONER

1. For formålene med denne avtalen, med mindre sammenhengen krever noe annet:

(a) uttrykket «Kina» betyr Folkerepublikken Kina; når det brukes i en geografisk betydning, betyr hele territoriet til Folkerepublikken Kina, inkludert territorialhavet, der de kinesiske lovene knyttet til beskatning gjelde, og ethvert område utenfor territorialhavet, innenfor hvilket folkets Republikken Kina har suverene rettigheter til leting etter og utnyttelse av ressursene til havbunnen og dens undergrunn og overliggende vannressurser i i samsvar med internasjonal lov;

(b) uttrykket «Luxembourg» betyr Storhertugdømmet Luxembourg; når brukt i geografisk forstand, betyr territoriet til Storhertugdømmet Luxembourg;

(c) uttrykkene «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Kina eller Luxembourg, alt etter som konteksten krever;

(d) uttrykket «skatt» betyr kinesisk skatt eller luxembourgsk skatt, som konteksten krever;

(e) uttrykket «person» omfatter en enkeltperson, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

(f) uttrykket «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person for skatteformål;

(g) uttrykkene «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt

i en kontraherende stat og et foretak drevet av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

(h) uttrykket «borgere» betyr alle individer som har statsborgerskap i en kontraherende stat og alle juridiske personer opprettet eller organisert under

lover i denne kontraherende stat, samt organisasjoner uten juridisk personlighet behandlet for skatteformål som juridiske personer opprettet eller organisert

i henhold til lovene i den kontraherende stat;

(i) uttrykket «internasjonal trafikk» betyr enhver transport med et skip eller luftfartøy som drives av en person bosatt i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller

luftfartøyer opereres utelukkende mellom steder i den annen kontraherende stat;

(j) uttrykket «kompetent myndighet» betyr, når det gjelder Kina, det statlige skattebyrået eller dets autoriserte representant og, når det gjelder Luxembourg,

finansministeren eller hans bemyndigede representant.

2. Når det gjelder anvendelsen av denne overenskomst av en kontraherende stat, skal ethvert begrep som ikke er definert i den, med mindre sammenhengen tilsier noe annet, ha den betydningen det har i henhold til lovene i den kontraherende stat angående de skatter som denne overenskomst gjelder.

ARTIKKEL 4

BEBOER

1. I denne overenskomst betyr uttrykket “bosatt i en kontraherende stat” enhver person som i henhold til lovene i denne kontraherende stat er skattepliktig der på grunn av sin bopel, bosted, hovedkontor ledelse) eller ethvert annet kriterium av lignende art.
2. Når en fysisk person på grunn av bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status bestemmes som følger:

(a) Han skal anses for å være bosatt i den kontraherende stat hvor han har en fast bolig tilgjengelig for ham; dersom han har en fast bolig tilgjengelig for

ham i begge kontraherende stater, skal han anses for å være bosatt i den kontraherende stat som hans personlige og økonomiske forbindelser er nærmere

(senter for vitale interesser) ;

(b) Hvis staten hvor han har sitt sentrum for vitale interesser ikke kan fastslås, eller hvis han ikke har en permanent bolig tilgjengelig for ham i noen av kontraktene

stat, skal han anses for å være bosatt i den kontraherende stat hvor han har vanlig opphold;

(c) Dersom han har vanlig opphold i begge kontraherende stater eller i ingen av dem, skal han anses for å være bosatt i den kontraherende stat hvor han er statsborger;

(d) Dersom han er statsborger i begge kontraherende stater eller ingen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person på grunn av bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal den anses for å være bosatt i den kontraherende stat hvor dens hovedkontor (sted for faktisk ledelse) ligger.

ARTIKKEL 5

FAST ETABLERING

1. I denne avtale betyr uttrykket “fast driftssted” et fast forretningssted gjennom hvilket virksomheten til et foretak helt eller delvis drives.
2. Begrepet “fast driftssted” omfatter spesielt:

(a) et ledelsessted;

(b) en filial;

(c) et kontor;

(d) en fabrikk;

(e) et verksted; og

(f) en gruve, en olje- eller gassbrønn, et steinbrudd eller ethvert annet sted for utvinning av naturressurser.

3. Begrepet “fast driftssted” omfatter også:

(a) en byggeplass, et konstruksjons-, monterings- eller installasjonsprosjekt eller tilsynsvirksomhet i forbindelse med dette, men bare der slik tomt, prosjekt eller

aktivitetene fortsetter i en periode på mer enn 6 måneder;

(b) yting av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak i en kontraherende stat gjennom ansatte eller annet personell som er engasjert i

annen kontraherende stat, forutsatt at slike aktiviteter fortsetter for samme prosjekt eller et tilknyttet prosjekt i en eller flere perioder som tilsvarer mer enn 6 måneder innenfor en 12-månedersperiode.

 

4. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» anses å ikke omfatte:

(a) bruk av fasiliteter utelukkende for lagring, utstilling eller levering av varer eller varer som tilhører foretaket;

(b) opprettholdelse av et lager av varer eller varer som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller levering;

(c) opprettholdelse av et lager av varer eller varer som tilhører foretaket utelukkende med det formål å bearbeide av et annet foretak;

(d) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende med det formål å kjøpe varer eller merchandise eller for å samle informasjon, for foretaket;

(e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende med det formål å drive, for foretaket, enhver annen virksomhet av forberedende eller hjelpekarakter;

(f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for enhver kombinasjon av aktiviteter nevnt i bokstavene (a) til (e), forutsatt at den samlede

aktiviteten til det faste forretningsstedet som følge av denne kombinasjonen er av forberedende eller hjelpekarakter.

5. Uavhengig av bestemmelsene i punktene 1 og 2, hvor en person – bortsett fra en fullmektig med uavhengig status som bestemmelsene i punkt 6 gjelder for – opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat, har og vanligvis utøver fullmakt til å inngå kontrakter i foretakets navn, skal dette foretaket anses å ha et fast driftssted i den førstnevnte kontraherende stat med hensyn til enhver virksomhet som denne personen utfører for foretaket, med mindre virksomheten til denne personen er begrenset til de som er nevnt i paragraf 4 som, hvis de utøves gjennom en fast forretningssted, ikke ville gjøre dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i denne paragraf.

 

6. Et foretak i en kontraherende stat skal ikke anses å ha et fast driftssted i den annen kontraherende stat bare fordi det driver virksomhet i denne annen kontraherende stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen agent med uavhengig status, forutsatt at slike personer opptrer i den vanlige virksomheten. Når en slik agents virksomhet i sin helhet eller nesten utelukkende er viet på vegne av dette foretaket, vil han imidlertid ikke anses som en agent med uavhengig status i denne paragrafs betydning.

 

7. Det faktum at et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller kontrolleres av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som driver virksomhet i denne annen kontraherende stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), skal ikke i seg selv utgjøre et av selskapene som et fast driftssted for det andre.

ARTIKKEL 6

INNTEKT FRA FAST EIENDOM

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer fra fast eiendom (herunder inntekt fra jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat hvor den aktuelle eiendom ligger. Begrepet skal i alle fall omfatte eiendom som er tilbehør til fast eiendom, husdyr og utstyr brukt i jord- og skogbruk, rettigheter som alminnelig lov om jordeiendom gjelder for, bruksrett til fast eiendom og rett til variable eller faste betalinger som vederlag for bearbeiding av, eller rett til arbeid, mineralforekomster, kilder og andre naturressurser. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

 

3. Bestemmelsene i nr. 1 skal gjelde for inntekt som oppstår ved direkte bruk, utleie eller bruk i enhver annen form av fast eiendom.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt fra fast eiendom til et foretak og på inntekt fra fast eiendom som brukes til utførelse av selvstendige personlige tjenester.

ARTIKKEL 7

FORRETNINGSRESULTAT

1. Fortjeneste av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre foretaket driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Dersom foretagendet driver virksomhet som foran nevnt, kan foretakets fortjeneste skattlegges i den annen kontraherende stat, men bare så mye av det som kan henføres til dette faste driftssted.

 

2. Med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, når et foretak i en kontraherende stat driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftsstedet den fortjeneste som det kan forventes å gjøre dersom det var et særskilt og separat foretak som driver samme eller lignende virksomhet på samme eller lignende vilkår og handler helt uavhengig med det foretaket det er et fast driftssted for.

 

3. Ved fastsettelse av fortjenesten til et fast driftssted skal det tillates fradrag for utgifter som påløper i forbindelse med det faste driftssteds virksomhet, herunder utgifter til ledelse og generelle administrasjonskostnader, enten det er i den kontraherende stat hvor det faste driftssted ligger. eller andre steder.

 

4. I den utstrekning det har vært vanlig i en kontraherende stat å fastsette fortjenesten som skal henføres til et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets ulike deler, skal intet i punkt 2 være til hinder for at denne kontraherende stat kan bestemme overskuddet som skal skattlegges ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den vedtatte fordelingsmetoden skal imidlertid være slik at resultatet er i samsvar med prinsippene i denne artikkel.

 

5. Ingen fortjeneste skal tilskrives et fast driftssted bare på grunn av det faste driftsstedets kjøp av varer eller handelsvarer til foretaket.

 

6. Ved anvendelsen av de foregående ledd skal fortjenesten som skal henføres til det faste driftssted, fastsettes etter samme metode år for år, med mindre det er god og tilstrekkelig grunn til det motsatte.

 

7. Der fortjeneste inkluderer inntektsposter som er behandlet separat i andre artikler i denne avtalen, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke påvirkes av bestemmelsene i denne artikkelen.

ARTIKKEL 8

FRAKT OG LUFTTRANSPORT

1. Fortjeneste ved drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart drevet av en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

2. Bestemmelsene i nr. 1 skal også gjelde for fortjeneste som oppstår ved deltakelse i en pool, en felles virksomhet eller et internasjonalt driftsorgan.

ARTIKKEL 9

TILKNYTTEDE VIRKSOMHETER

1. Hvor

(a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i den annen kontraherende stat, eller

(b) de samme personene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat.

Og i begge tilfeller stilles eller pålegges det vilkår mellom de to foretakene i deres kommersielle eller økonomiske forhold som avviker fra de som ville bli gjort mellom uavhengige foretak, deretter enhver fortjeneste som, uten disse betingelsene, ville ha tilfalt ett av foretakene, men, på grunn av disse forholdene, ikke har påløpt, kan inkluderes i fortjenesten til det foretaket og beskattes i samsvar med dette.

 

2. Når en kontraherende stat inkluderer fortjenesten til et foretak i denne kontraherende stat og dermed beskatter fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat har blitt belastet med i denne annen kontraherende stat, og fortjenesten inkludert er fortjeneste som ville ha påløpt til foretaket i den førstnevnte kontraherende stat dersom vilkårene mellom de to foretakene hadde vært de som ville blitt gjort mellom uavhengige foretak, skal denne annen kontraherende stat foreta en passende justering av skattebeløpet som belastes der på denne fortjenesten . Ved fastsettelse av en slik justering skal det tas behørig hensyn til de øvrige bestemmelsene i denne avtale, og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig konsultere hverandre.

ARTIKKEL 10

UTBYTTER

1. Utbytte utbetalt av et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Slike utbytter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor selskapet som betaler utbyttet er hjemmehørende, og i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat, men dersom mottakeren er den virkelige rettighetshaver av utbyttet skal skatten ikke overstige :

(a) 5 prosent av bruttobeløpet av utbyttet dersom den reelle eieren er et selskap (annet enn et partnerskap) som direkte eier minst 25 prosent

av kapitalen til selskapet som betaler utbyttet;

(b) 10 prosent av bruttobeløpet av utbyttet i alle andre tilfeller. Denne paragraf skal ikke påvirke beskatningen av selskapet med hensyn til

overskudd som utbytte utbetales fra.

 

3. Uttrykket «utbytte» som brukt i denne artikkel betyr inntekt fra aksjer, eller andre rettigheter, som ikke er gjeldskrav, deltar i overskudd, samt inntekt fra andre selskapsrettigheter som er underlagt samme skattemessige behandling som inntekt fra aksjer av lovene i den kontraherende stat hvor selskapet som foretar utdelingen er hjemmehørende. Overskudd distribuert av et foretak som er skattepliktig i Kina for foretak med utenlandske investeringer til en person bosatt i Luxembourg, anses som utbytte.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av utbyttet, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor selskapet som betaler utbyttet er bosatt, gjennom et fast driftssted beliggende der, eller utfører i denne annen kontraherende stat uavhengige personlige tjenester fra en fast base som ligger der, og eierandelen som utbyttet utbetales for er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

 

5. Når et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen kontraherende stat ikke pålegge noen skatt på utbytte som utbetales av selskapet, unntatt i den utstrekning slikt utbytte utbetales til en person bosatt i denne stat. annen kontraherende stat eller i den utstrekning andelen som utbyttet utbetales for faktisk er knyttet til et fast driftssted eller en fast base i denne annen kontraherende stat, og heller ikke underlegger selskapets ikke-utdelte fortjeneste en skatt på selskapets ikke-utdelte fortjeneste, selv dersom utbetalt utbytte eller ikke-utdelt fortjeneste helt eller delvis består av fortjeneste eller inntekt som oppstår i denne annen kontraherende stat.

ARTIKKEL 11

RENTER

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor de oppstår og i henhold til lovgivningen i denne kontraherende stat, men dersom mottakeren er den virkelige rettighetshaver av renten skal skatten som belastes ikke overstige 10 prosent av bruttobeløpet interessen.

 

3. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 2, renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utledes av regjeringen i den annen kontraherende stat, en lokal myndighet i denne eller av enhver bosatt i denne annen kontraherende stat med hensyn til gjeldskrav garantert, forsikret eller indirekte finansiert av regjeringen i denne annen kontraherende stat, en lokal myndighet i denne, skal være fritatt for skatt i den førstnevnte kontraherende stat. Begrepet «Regjering» i dette avsnittet inkluderer:

(a) når det gjelder Kina, statsbankene;

(b) når det gjelder Luxembourg, National Credit and Investment Corporation

(la Société Nationale de Crédit et d’Investissement) .

 

4. Uttrykket «renter» som brukt i denne artikkel betyr inntekt fra gjeldsfordringer av enhver art, enten de er sikret ved pant eller ikke, og uansett om de har rett til å delta i skyldnerens fortjeneste, og særlig inntekt fra statspapirer og inntekter. fra obligasjoner eller obligasjoner, inkludert premier og premier knyttet til slike verdipapirer, obligasjoner eller obligasjoner.

Straffgebyrer for forsinket betaling skal ikke anses som renter i denne artikkels formål.

 

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av interessen, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor interessen oppstår, gjennom et fast driftssted der, eller utfører i denne annen kontraherende stat uavhengige personlige tjenester fra en fast base som ligger der, og gjeldskravet som rentene betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

 

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er regjeringen i denne kontraherende stat, en lokal myndighet i denne eller en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller en fast base i forbindelse med hvilken gjelden som rentene betales av ble pådratt, og slike renter bæres av slikt fast driftssted eller fast base, skal slike renter anses å oppstå i Kontraherende stat hvor det faste driftsstedet eller den faste base er lokalisert.

 

7. Når, på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og en annen person, rentebeløpet, med hensyn til gjeldskravet det betales for, overstiger beløpet som ville ha er avtalt mellom betaleren og den reelle rettighetshaver i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkelen bare gjelde for det sist nevnte beløpet. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattepliktig i henhold til lovene i hver kontraherende stat, med behørig hensyntagen til de andre bestemmelsene i denne overenskomst.

ARTIKKEL 12

ROYALTIES

1. Royalties som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Slike royaltyer kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor de oppstår og i henhold til lovene i denne kontraherende stat, men dersom mottakeren er den virkelige rettighetshaveren av royaltyene, skal skatten ikke overstige:

(a) i tilfelle av royalties nevnt i underpunkt (a) i nr. 3 i denne artikkel, 10 prosent av bruttobeløpet av royaltyene; og

(b) når det gjelder royalties nevnt i underpunkt (b) i nr. 3 i dette Artikkel, 10 prosent av det justerte beløpet av royalties. For formålet

i dette ledd betyr «det justerte beløpet» 60 prosent av bruttobeløpet av royalties.

 

3. Begrepet «royalty» som brukt i denne artikkelen betyr:

(a) betalinger av noe slag mottatt som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig arbeid, inkludert

kinematografiske filmer og filmer eller bånd for radio- eller fjernsynskringkasting, ethvert patent, knowhow, varemerke, design eller modell, plan, hemmelig formel eller

prosess, eller for informasjon om industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring; og

(b) betalinger av noe slag mottatt som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av royaltyen, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor royaltyen kommer fra, gjennom et fast driftssted der, eller utfører i den annen kontraherende stat uavhengige personlige tjenester fra en fast base som ligger der, og rettigheten eller eiendommen som royalties betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

 

5. Royalties skal anses å stamme fra en kontraherende stat når betaleren er regjeringen i denne kontraherende stat, en lokal myndighet i denne eller en person bosatt i denne kontraherende stat. Når imidlertid den som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, har et fast driftssted eller et fast sted i en kontraherende stat i forbindelse med hvilken forpliktelsen til å betale royaltyene ble pådratt, og slike royalties bæres av slike permanente

etablering eller fast base, skal slike royalties anses å komme fra den kontraherende stat hvor det faste driftsstedet eller faste base er lokalisert.

 

6. Når på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og en annen person, overstiger royaltybeløpet, med hensyn til bruken, rettigheten eller informasjonen de betales for, det beløpet som ville blitt avtalt av betaleren og den reelle rettighetshaver i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkelen bare gjelde for det sistnevnte beløpet. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattepliktig i henhold til lovene i hver kontraherende stat, med behørig hensyntagen til de andre bestemmelsene i denne overenskomst.

ARTIKKEL 13

KAPITALGevinster

1. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av fast eiendom nevnt i artikkel 6 og som befinner seg i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat eller av løsøre som hører til et fast sted tilgjengelig for en person bosatt i en kontraherende stat i den annen kontraherende stat. Kontraherende stat med det formål å utføre selvstendige personlige tjenester, herunder slike gevinster ved avhendelse av et slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av et slikt fast sted, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

3. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

4. Gevinst ved avhendelse av aksjer i aksjekapitalen i et selskap hvis eiendom direkte eller indirekte hovedsakelig består av fast eiendom beliggende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne kontraherende stat.

 

5. Gevinst ved avhendelse av andre aksjer enn de nevnt i punkt 4 som representerer en andel på minst 25 prosent i et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne kontraherende stat.

 

6. Gevinst ved avhendelse av annen eiendom enn den som er nevnt i punktene 1 til 5, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

ARTIKKEL 14

UAVHENGIGE PERSONLIGE TJENESTER

1. Inntekt oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat med hensyn til profesjonelle tjenester eller annen virksomhet av selvstendig karakter skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat unntatt i ett av følgende omstendigheter, når slik inntekt også kan skattlegges i den annen kontraherende stat:

(a) dersom han har en fast base som regelmessig er tilgjengelig for ham i den annen kontraherende stat for å utføre sine aktiviteter; i så fall bare så mye

av inntekten som kan henføres til det faste grunnlaget, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat;

(b) dersom hans opphold i den annen kontraherende stat varer i en eller flere perioder som til sammen overstiger 183 dager i det aktuelle kalenderåret; bare i så fall

så mye av inntekten som kommer fra hans virksomhet utført i at en annen kontraherende stat kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Begrepet «profesjonelle tjenester» omfatter spesielt uavhengige vitenskapelige, litterære, kunstneriske, pedagogiske eller undervisningsaktiviteter samt selvstendig virksomhet til leger, advokater, ingeniører, arkitekter, tannleger og regnskapsførere.

ARTIKKEL 15

AVHENGIGE PERSONLIGE TJENESTER

1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 16, 18, 19, 20 og 21, skal lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat i forbindelse med et arbeidsforhold bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat med mindre arbeidet utøves i den andre kontraherende stat. Dersom arbeidsforholdet utøves på denne måten, kan godtgjørelse som utvinnes derfra skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1 skal godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat for et arbeid utført i den annen kontraherende stat bare kunne skattlegges i den førstnevnte kontraherende stat dersom:

(a) mottakeren er til stede i den annen kontraherende stat i en eller flere perioder som til sammen ikke overstiger 183 dager i det aktuelle kalenderåret; og

(b) godtgjørelsen betales av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen kontraherende stat; og

(c) godtgjørelsen ikke bæres av et fast driftssted eller en fast base som arbeidsgiveren har i den annen kontraherende stat.

 

3. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal godtgjørelse opptjent for arbeid utført ombord på et skip eller luftfartøy drevet av en person bosatt i en kontraherende stat i internasjonal fart bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

ARTIKKEL 16

STYREHORNÅR

Styrehonorar og andre lignende godtgjørelser som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat i egenskap av medlem av styret i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

ARTIKKEL 17

KUNSTNERE OG ATLETER

1. Uavhengig av bestemmelsene i artiklene 14 og 15, inntekt opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat som en underholder, for eksempel en teater-, film-, radio- eller fjernsynsartist, eller en musiker, eller som en idrettsutøver, fra hans personlige aktiviteter som sådan. utøves i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Når inntekt fra personlig virksomhet utøvet av en underholder eller en idrettsutøver i hans egenskap som sådan ikke tilfaller underholderen eller idrettsutøveren selv, men til en annen person, kan denne inntekten, uavhengig av bestemmelsene i artikkel 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor underholderens eller idrettsutøverens virksomhet utøves.

 

3. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal inntekt som oppebæres av underholdere eller idrettsutøvere som er bosatt i en kontraherende stat fra virksomhet som utøves i den annen kontraherende stat i henhold til en plan for kulturutveksling mellom regjeringene i begge kontraherende stater, være fritatt for skatt i det annen kontraherende stat.

ARTIKKEL 18

PENSJONER

1. Med forbehold for bestemmelsene i paragraf 2 i artikkel 19, skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse utbetalt til en person bosatt i en kontraherende stat som vederlag for tidligere arbeid bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i punkt 1, skal pensjoner som utbetales og andre lignende utbetalinger som er utbetalt i henhold til sosialtrygdlovgivningen eller -systemet i en kontraherende stat, bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

ARTIKKEL 19

OFFENTLIG TJENESTE

(a) Godtgjørelse, unntatt pensjon, utbetalt av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne til en person for tjenester utført til denne

Kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat;

(b) slik godtgjørelse skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom tjenestene er utført i denne annen kontraherende stat og

person er bosatt i denne annen kontraherende stat som:

(i) er statsborger i den andre kontraherende stat; eller

(ii) ikke ble bosatt i denne annen kontraherende stat utelukkende med det formål å yte tjenestene.

(a) Enhver pensjon utbetalt av eller av midler opprettet av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne til en person med hensyn til tjenester utført til

denne kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat;

(b) slik pensjon skal imidlertid bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom personen er bosatt i og statsborger i denne annen kontraherende stat.

 

3. Bestemmelsene i artiklene 15, 16, 17 og 18 får anvendelse på godtgjørelse og pensjoner for tjenester ytet i forbindelse med virksomhet drevet av en kontraherende stat eller en lokal myndighet i denne.

ARTIKKEL 20

LÆRERE OG FORSKER

En person som er, eller umiddelbart før besøket i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat og er til stede i den førstnevnte kontraherende stat med det primære formål å undervise, holde forelesninger eller drive forskning ved et universitet, høyskole, skole eller utdanningsinstitusjon eller vitenskapelig forskningsinstitusjon akkreditert av regjeringen i den førstnevnte kontraherende stat skal være fritatt for skatt i den førstnevnte kontraherende stat i en periode på tre år fra datoen for hans første ankomst til den førstnevnte kontraherende stat. stat, med hensyn til godtgjørelse for slik undervisning, forelesninger eller forskning.

ARTIKKEL 21

STUDENTER OG PRAKTIER

En student, forretningslærling eller lærekandidat som umiddelbart før besøket i en kontraherende stat er bosatt i den annen kontraherende stat og som er til stede i førstnevnte kontraherende stat utelukkende med det formål å utdannelse, skal opplæring være fritatt for skatt i den førstnevnte kontraherende stat på følgende betalinger eller inntekter mottatt eller opptjent av ham for hans vedlikehold, utdanning, studier, forskning eller opplæring:

(a) betalinger som kommer fra kilder utenfor denne kontraherende stat;

(b) tilskudd, stipender eller utmerkelser gitt av regjeringen, eller en vitenskapelig, utdanningsmessig, kulturell eller annen skattefri organisasjon i denne kontraherende stat;

(c) inntekt opptjent fra personlige tjenester utført i denne kontraherende stat, forutsatt at denne inntekten utgjør inntekt som er nødvendig for dette formål.

ARTIKKEL 22

ANNEN INNTEKT

1. Inntekter til en person bosatt i en kontraherende stat, uansett hvor de oppstår, som ikke er omhandlet i de foregående artikler i denne overenskomst, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt fra fast eiendom som definert i paragraf 2 i artikkel 6, dersom mottakeren av slik inntekt, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted som ligger der, eller utfører i denne annen kontraherende stat uavhengige personlige tjenester fra et fast sted som ligger der, og rettigheten eller eiendommen som inntekten betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I et slikt tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

ARTIKKEL 23

HOVEDSTAD

1. Formue representert ved fast eiendom nevnt i artikkel 6, eid av en person bosatt i en kontraherende stat og beliggende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

2. Formue representert av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre som tilhører en fast base tilgjengelig for en person bosatt i en kontraherende stat i den annen kontraherende stat med det formål å utføre uavhengige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

 

3. Formue representert av skip og luftfartøy drevet i internasjonal fart drevet av en person bosatt i en kontraherende stat og av løsøre som hører til driften av slike skip og luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

4. Alle andre formueelementer til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

ARTIKKEL 24

METODER FOR ELIMINERING AV DOBBELSKATT

1. I Kina skal dobbeltbeskatning elimineres som følger:

(a) Når en person bosatt i Kina har inntekt fra Luxembourg, skal skattebeløpet på den inntekten som skal betales i Luxembourg i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, krediteres mot den kinesiske skatten pålagt den beboeren. Kredittbeløpet skal imidlertid ikke overstige beløpet for den kinesiske skatten på den inntekten beregnet i samsvar med skattelover og -forskrifter i Kina.

(b) Når inntekten fra Luxembourg er et utbytte betalt av a selskap som er bosatt i Luxembourg til et selskap som er en bosatt i Kina og som eier ikke mindre enn 10 prosent av aksjene i selskapet som betaler utbyttet, skal kreditten ta hensyn til skatten betales i Luxembourg av selskapet som betaler utbyttet i forhold til dets inntekt.

 

2. I Luxembourg skal dobbeltbeskatning elimineres som følger:

(a) Når en person bosatt i Luxembourg har inntekt eller eier kapital som, i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, kan skattlegges i Kina, Luxembourg skal, med forbehold om bestemmelsene i underavsnitt (b), (c) og (d), frita slik inntekt eller formue fra skatt, men kan, for å beregne skattebeløpet på den gjenværende inntekten eller formuen til den bosatte, anvende de samme skattesatsene som om inntekten eller formuen ikke hadde vært fritatt.

(b) Når en person bosatt i Luxembourg har inntekt som i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10, 11, 12 og paragraf 4 og 5 i artikkel 13 kan skattlegges i Kina, skal Luxembourg tillate fradrag i skatten på inntekten. av den innbyggeren et beløp tilsvarende skatten betalt i Kina. Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av skatten, beregnet før fradraget gis, som kan henføres til slike inntektsposter som kommer fra Kina.

(c) Når et selskap som er hjemmehørende i Luxembourg henter utbytte fra kinesiske kilder, skal Luxembourg frita slikt utbytte for skatt, forutsatt at selskapet som er hjemmehørende i Luxembourg siden begynnelsen av regnskapsåret har en direkte aksjepost på minst 10 prosent av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet eller av en kjøpesum på minst 50 millioner LF. De ovennevnte aksjene i det kinesiske selskapet er på samme vilkår fritatt for kapitalskatten i Luxembourg.

(d) For formålet med punkt (b) i nr. 2, skal skatten betalt i Kina anses å omfatte skattebeløpet som ville blitt betalt i Kina hvis det ikke hadde blitt fritatt eller redusert i samsvar med lover og regler i Kina utpekt for å fremme økonomisk utvikling i Kina. Skattebeløpet som anses å ha blitt betalt i Kina skal være:

(i) 10 prosent av bruttobeløpet av utbytte i tilfelle av underparagraf (b) i paragraf 2 i artikkel 10;

(ii) 10 prosent av brutto rentebeløp i tilfellet av paragraf 2 i artikkel 11; og

(iii) 10 prosent av royaltybeløpet i tilfelle av paragraf 2 i artikkel 12.

Bestemmelsene i dette ledd skal bare gjelde for en periode på 15 år som begynner 1. januar i det kalenderår som følger etter det da denne

Avtalen trer i kraft.

ARTIKKEL 25

IKKE-DISKRIMINERING

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat underlegges noen beskatning eller noe som helst krav knyttet til dette, som er annet eller mer tyngende enn beskatningen og tilknyttede krav som statsborgere av denne annen kontraherende stat under samme omstendigheter er eller kan bli utsatt. Bestemmelsene i denne paragraf skal, til tross for bestemmelsene i artikkel 1, også gjelde for personer som ikke er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

 

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat skal ikke være mindre fordelaktig i denne annen kontraherende stat enn skatten som pålegges foretak i denne annen kontraherende stat som driver samme virksomhet. Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke tolkes som å forplikte en kontraherende stat til å gi personer bosatt i den annen kontraherende stat personlige fradrag, lettelser og skattereduksjoner på grunn av sivilstand eller familieforpliktelser som den gir sine egne innbyggere.

 

3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 paragraf 1, paragraf 7 i artikkel 11 eller paragraf 6 i artikkel 12 får anvendelse, skal renter, royalties og andre utlegg betalt av et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, med det formål å fastsette skattepliktig fortjeneste til et slikt foretak, være fradragsberettiget på samme vilkår som om de hadde blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte kontraherende stat. På samme måte skal enhver gjeld fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, for å fastsette den skattepliktige formuen til et slikt foretak, være fradragsberettiget på samme vilkår som om de hadde vært inngått med en person bosatt i den kontraherende stat. førstnevnte Kontraherende stat.

 

4. Foretak i en kontraherende stat, hvis kapital er helt eller delvis eid eller kontrollert, direkte eller indirekte, av en eller flere personer bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte kontraherende stat underkastes noen skatt eller noe krav. forbundet med dette som er annet eller mer tyngende enn den beskatning og tilknyttede krav som andre lignende foretak i den førstnevnte kontraherende stat er eller kan være underlagt.

 

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal, til tross for bestemmelsene i artikkel 2, gjelde for skatter av enhver art og betegnelse.

ARTIKKEL 26

GJENSIDIG AVTALE PROSEDYRE

1. Når en person mener at handlingene til en eller begge de kontraherende stater fører til eller vil føre til beskatning for ham som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han, uavhengig av rettsmidler gitt av den interne lovgivningen i disse kontraherende stater, fremlegge sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt eller, dersom hans sak faller inn under paragraf 1 i artikkel 25, for den i den kontraherende stat han er statsborger i. Saken må fremmes innen tre år fra første melding om handlingen som fører til beskatning som ikke er i samsvar med bestemmelsene i overenskomsten.

 

2. Den kompetente myndighet skal bestrebe seg på, dersom innsigelsen synes å være berettiget og hvis den ikke selv er i stand til å komme frem til en tilfredsstillende løsning, å løse saken ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat, med sikte på å unngåelse av skatt som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen. Enhver avtale som oppnås skal gjennomføres til tross for eventuelle tidsbegrensninger i de kontraherende staters interne lovgivning.

 

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal bestrebe seg på å løse alle vanskeligheter eller tvil som måtte oppstå med hensyn til tolkningen eller anvendelsen av overenskomsten. De kan også rådføre seg med hverandre for å eliminere dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er fastsatt i denne avtalen.

 

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan kommunisere direkte med hverandre med det formål å oppnå en avtale i betydningen i paragraf 2 og 3. Når det synes hensiktsmessig for å oppnå enighet, kan representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater møtes for en muntlig meningsutveksling.

ARTIKKEL 27

UTVEKSLING AV INFORMASJON

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller i de kontraherende statenes interne lover om skatter som omfattes av overenskomsten i den utstrekning beskatningen under denne ikke er i strid med denne overenskomst, i spesielt for å hindre unndragelse av slike skatter. Utveksling av informasjon er ikke begrenset av artikkel 1. Enhver informasjon mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelig på samme måte som informasjon innhentet i henhold til intern lovgivning i denne kontraherende stat og skal bare utleveres til personer eller myndigheter (inkludert domstoler og administrative organer) involvert i vurderingen eller innkrevingen av, håndhevelsen eller rettsforfølgningen med hensyn til, eller avgjørelsen av anker i forhold til, skattene som omfattes av avtalen. Slike personer eller myndigheter skal bare bruke informasjonen til slike formål. De kan utlevere opplysningene i offentlige rettssaker eller i rettslige avgjørelser.

 

2. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 1 tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat forpliktelsen:

(a) å gjennomføre administrative tiltak som er i strid med lovene og den administrative praksisen i den eller den annen kontraherende stat;

(b) å gi opplysninger som ikke er tilgjengelige i henhold til lovene eller den normale administrasjonen i den eller den annen kontraherende stat;

(c) å gi informasjon som vil avsløre enhver handels-, forretnings-, industriell, kommersiell eller yrkesmessig hemmelighet eller handelsprosess, eller informasjon,

offentliggjøring av hvilke ville være i strid med offentlig orden (ordre offentlig).

ARTIKKEL 28

DIPLOMATISKE AGENTER OG KONSULÆRE OFFISERER

Ingenting i denne avtalen skal påvirke de skattemessige privilegiene til diplomatiske agenter eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller i henhold til bestemmelsene i spesielle avtaler.

ARTIKKEL 29

IKRAFTTRIDELSE

Denne avtalen trer i kraft den trettiende dagen etter datoen da diplomatiske notater som angir fullføringen av interne juridiske prosedyrer som er nødvendige i hvert land for ikrafttredelsen av denne avtalen er blitt utvekslet. Denne avtalen skal ha virkning:

(a) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt opptjent på eller etter 1. januar i kalenderåret som følger etter det der denne avtale

trer i kraft;

(b) med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, til skatter som skal belastes for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i kalenderåret

neste etter det der denne avtalen trer i kraft.

ARTIKKEL 30

AVSLUTNING

Denne avtalen skal fortsette å gjelde på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan, på eller før den trettiende dagen i juni i ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av en periode på fem år fra datoen for dens ikrafttredelse, gi skriftlig varsel om oppsigelse til den annen kontraherende stat gjennom diplomatisk kanal. I slike tilfeller skal denne avtalen slutte å ha virkning:

(a) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt opptjent på eller etter 1. januar i kalenderåret som følger etter det varselet ble gitt;

(b) med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, til skatter som skal belastes for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i kalenderåret

neste etter det der varselet er gitt.

 

TIL BEKREFTELSE PÅ DETTE har undertegnede, behørig autorisert til dette, signert denne avtalen.

 

UTFØRT i Beijing den 12. mars 1994, i to eksemplarer på fransk, kinesisk og engelsk, idet alle tre tekster er like autentiske.