KONVENSJON

MELLOM REGJERINGEN AV STORHERTUGDOMMET LUXEMBOURG OG REGJERINGEN I UKRAINA
FOR UNNGÅNG AV DOBBELBESKATTELSE OG FOREBYGGING AV SKATTEUNDRAGELSE Mht.
SKATTER PÅ INNTEKT OG PÅ KAPITAL

 

Regjeringen til Storhertugdømmet Luxembourg og regjeringen i Ukraina,

som ønsker å inngå en overenskomst for unngåelse av dobbeltbeskatning og forhindring av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt og formue,

og bekrefter deres bestrebelser på å utvikle og utdype gjensidige økonomiske forbindelser, har blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personlig omfang

Denne konvensjon får anvendelse på personer som er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter dekket

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter på inntekt og formue som pålegges på vegne av en kontraherende stat eller dens politiske underavdelinger eller lokale myndigheter, uavhengig av måten de utskrives på.

 

2. Som skatt på inntekt og formue skal regnes alle skatter som pålegges den samlede inntekt, på den samlede formue eller på deler av inntekt eller formue, herunder skatter på gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom og skatter på de samlede lønnsbeløp eller lønn betalt av bedrifter.

 

3. De eksisterende skatter som er gjenstand for denne overenskomst er:

a) når det gjelder Ukraina:

(i) skatten på fortjeneste for foretak; og

(ii) den individuelle inntektsskatten;

(heretter referert til som “ukrainsk skatt”);

b) når det gjelder Storhertugdømmet Luxembourg:

(i) inntektsskatten på enkeltpersoner;

(ii) selskapsskatten;

(iii) skatten på honorarer til styremedlemmer i selskaper;

(iv) kapitalskatten; og

(v) den kommunale handelsskatten;

(heretter kalt “Luxembourg skatt”).

4. Overenskomsten skal også gjelde for alle identiske eller vesentlig lignende skatter som pålegges av en av de kontraherende stater etter datoen for undertegning av denne overenskomst i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skatter. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om alle vesentlige endringer som er gjort i deres respektive skattelover.

 

Artikkel 3

Generelle definisjoner

1. For formålene med denne konvensjonen, med mindre sammenhengen krever noe annet:

a) uttrykket “Ukraina” når det brukes i geografisk forstand, betyr Ukrainas territorium, dets kontinentalsokkel og dets eksklusive (maritime) økonomiske sone, inkludert ethvert område utenfor Ukrainas territorialhav som i samsvar med folkeretten har vært eller kan heretter utpekes som et område der Ukrainas rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen og deres naturressurser kan utøves;

b) uttrykket “Luxembourg” når det brukes i geografisk forstand, betyr territoriet til Storhertugdømmet Luxembourg;

c) uttrykket “nasjonal” betyr:

(i) enhver person som har statsborgerskap i en kontraherende stat;

(ii) enhver juridisk person, partnerskap eller sammenslutning som får sin status som sådan fra gjeldende lover i en kontraherende stat;

 

d) begrepene «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende stat» betyr Ukraina eller Luxembourg, som konteksten krever;

e) uttrykket «person» omfatter en enkeltperson, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

f) uttrykket “selskap” betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som behandles som en juridisk person for skatteformål;

g) uttrykkene “foretak i en kontraherende stat” og “foretak i den annen kontraherende stat” betyr henholdsvis et foretak drevet av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak drevet av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

h) uttrykket «internasjonal trafikk» betyr enhver transport med et skip, båt eller luftfartøy som drives av et foretak i en kontraherende stat, unntatt når skipet, båten eller luftfartøyet opereres utelukkende mellom steder i den annen kontraherende stat;

i) uttrykket «kompetent myndighet» betyr, når det gjelder Ukraina, Ukrainas finansdepartement eller dets autoriserte representant, og, når det gjelder Luxembourg, finansministeren eller hans autoriserte representant.

 

2. Når det gjelder anvendelsen av overenskomsten til enhver tid av en kontraherende stat, skal ethvert begrep som ikke er definert i den, med mindre sammenhengen tilsier noe annet, ha den betydningen det har på det tidspunktet i henhold til lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som konvensjonen gjelder. Enhver betydning under gjeldende skattelovgivning i den staten har forrang fremfor en betydning gitt til begrepet under andre lover i den staten.

 

Artikkel 4

Beboer

1. For formålet med denne overenskomst betyr uttrykket “bosatt i en kontraherende stat” enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunn av sin bopel, bosted, ledelsessted, registreringssted eller andre kriterium av lignende art, og inkluderer også den staten og enhver politisk underavdeling eller lokal myndighet derav. Men dette begrepet omfatter ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare for inntekt fra kilder i denne stat eller formue som befinner seg der.

 

2. Når en fysisk person på grunn av bestemmelsene i paragraf 1 i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status bestemmes som følger:

a) han skal anses for å være bosatt i den kontraherende stat hvor han har en fast bolig tilgjengelig for ham; dersom han har en fast bolig tilgjengelig for ham i begge kontraherende stater, skal han anses for å være bosatt i den kontraherende stat som hans personlige og økonomiske forbindelser er nærmere (sentrum for vitale interesser);

b) dersom det ikke kan fastslås i hvilken kontraherende stat han har sitt sentrum for vitale interesser, eller hvis han ikke har noen fast bolig tilgjengelig for ham i noen av de kontraherende stater, skal han anses å være bosatt bare i den kontraherende stat hvor han har en vanlig bolig;

c) dersom han har vanlig opphold i begge kontraherende stater eller i ingen av dem, skal han anses å være bosatt bare i den kontraherende stat hvor han er statsborger;

d) dersom han er statsborger i begge kontraherende stater eller ingen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

 

3. Når en annen person enn en fysisk person på grunn av bestemmelsene i paragraf 1 i denne artikkel er bosatt i begge kontraherende stater, skal den anses å være bosatt bare i den kontraherende stat hvor dens faktiske ledelse har sitt sted.

 

Artikkel 5

Fast etablering

1. I denne konvensjon betyr uttrykket “fast driftssted” et fast forretningssted gjennom hvilket virksomheten til et foretagende helt eller delvis utøves.

 

2. Begrepet “fast driftssted” omfatter spesielt:

a) et ledelsessted;

b) en gren;

c) et kontor;

d) en fabrikk;

e) et verksted;

f) en installasjon eller struktur for utforskning av naturressurser;

g) en gruve, en olje- eller gassbrønn, et steinbrudd eller et annet sted for utvinning av naturressurser; og

h) et lager eller annen struktur som brukes som salgssted.

 

3. Begrepet “fast driftssted” omfatter også:

a) en byggeplass, et bygge-, monterings- eller installasjonsprosjekt eller tilsynsvirksomhet i forbindelse med dette, men bare dersom slikt sted, prosjekt eller aktivitet varer i mer enn tolv måneder;

b) yting av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell som er engasjert av foretaket for et slikt formål, men bare dersom virksomhet av den art fortsetter (for samme eller et tilknyttet prosjekt) i en kontraherende stat i en periode eller perioder som tilsvarer mer enn seks måneder innenfor en tolvmånedersperiode.

 

4. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket “fast driftssted” anses å ikke omfatte:

 

a) bruk av innretninger utelukkende for lagring, utstilling eller levering av varer eller varer som tilhører foretaket;

b) opprettholdelse av et lager av varer eller varer som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller levering;

c) opprettholdelse av et varelager som tilhører foretaket utelukkende med det formål å bearbeide av et annet foretak;

d) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende med det formål å kjøpe varer eller merchandise eller for å samle informasjon, for foretaket;

e) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende med det formål å drive, for foretaket, enhver annen virksomhet av forberedende eller hjelpekarakter;

f) opprettholdelse av et fast forretningssted utelukkende for enhver kombinasjon av aktiviteter nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at den samlede aktiviteten til det faste forretningsstedet som følge av denne kombinasjonen er av forberedende eller hjelpekarakter.

 

5. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1 og 2 i denne artikkel, når en person, bortsett fra en fullmektig med uavhengig status som paragraf 6 i denne artikkel gjelder, handler på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraktsavtale. Angi en fullmakt til å inngå kontrakter på vegne av foretaket, eller opprettholde et varelager som tilhører foretaket, hvorfra regelmessig salg av slike varer og varer foregår i foretakets navn, skal dette foretaket anses for å ha et fast driftssted i denne stat med hensyn til enhver virksomhet som denne personen utfører for foretaket, med mindre virksomheten til denne personen er begrenset til de som er nevnt i paragraf 4 i denne artikkel, som, hvis den utøves gjennom et fast forretningssted, ikke ville gjøre dette faste forretningsstedet et fast driftssted i henhold til bestemmelsene i denne paragraf.

 

6. Et foretak skal ikke anses å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare fordi det driver virksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen fullmektig med uavhengig status, forutsatt at slike personer opptrer på vanlig måte. av virksomheten deres.

 

7. Det faktum at et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller kontrolleres av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som driver virksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), skal ikke i seg selv utgjør et av selskapene et fast driftssted for det andre.

 

Artikkel 6

Inntekt fra fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer fra fast eiendom (herunder inntekt fra jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydningen det har i henhold til lovgivningen i den kontraherende stat hvor den aktuelle eiendom ligger. Begrepet skal i alle fall omfatte eiendom som er tilbehør til fast eiendom, husdyr og utstyr brukt i jordbruk og skogbruk, rettigheter som alminnelig lov om jordeiendom gjelder for, bruksrett til fast eiendom og rett til variable eller faste betalinger som vederlag. for drift av, eller rett til arbeid, mineralforekomster, kilder og andre naturressurser. Skip, båter og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

 

3. Bestemmelsene i paragraf 1 i denne artikkel skal gjelde for inntekt som kommer fra direkte bruk, utleie eller bruk i enhver annen form av fast eiendom.

 

4. Bestemmelsene i paragraf 1 og 3 i denne artikkel skal også gjelde for inntekt fra fast eiendom til et foretak og for inntekt fra fast eiendom som brukes til utførelse av uavhengige personlige tjenester.

 

Artikkel 7

Bedriftsoverskudd

1. Fortjeneste av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat med mindre foretaket driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Dersom foretagendet driver virksomhet som foran nevnt, kan foretakets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så mye av det som kan henføres til dette faste driftssted.

 

2. Med forbehold om bestemmelsene i nr. 3 i denne artikkel, hvor et foretak i en Kontraherende stat driver virksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted som ligger der, skal det i hver kontraherende stat tilskrives dette faste driftssted den fortjeneste som det kunne forventes å oppnå dersom det var et særskilt og separat foretak engasjert i det samme. eller lignende virksomhet under samme eller lignende vilkår og som handler helt uavhengig av virksomheten den er fast i etablering.

 

3. Ved fastsettelse av fortjeneste ved et fast driftssted skal det tillates fradrag for utgifter som påløper for det faste driftssted, herunder utgifter til administrasjon og alminnelige administrasjon, enten det er i den stat hvor det faste driftssted ligger eller et annet sted. Det skal imidlertid ikke tillates noe slikt fradrag for eventuelle beløp som er betalt (annet enn til godtgjøring av faktiske utgifter) av det faste driftssted til foretaket eller noen av dets andre kontorer, i form av royalties, avgifter eller andre lignende betalinger. mot bruk av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon, for spesifikke tjenester utført eller for ledelse, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter på penger utlånt til det faste driftsstedet av bedriften.

 

4. I den utstrekning det har vært vanlig i en kontraherende stat å fastsette, i henhold til dens lovgivning, fortjenesten som skal henføres til et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste til dets ulike deler, er det intet i paragraf 2 i denne artikkel skal utelukke den kontraherende stat fra å fastsette fortjenesten som skal skattlegges ved en slik fordeling som kan være vanlig; den vedtatte fordelingsmetoden skal imidlertid være slik at resultatet skal være i samsvar med prinsippene i denne artikkel.

 

5. Ingen fortjeneste skal tilskrives et fast driftssted bare på grunn av det faste driftsstedets kjøp av varer eller handelsvarer til foretaket.

 

6. Ved anvendelsen av de foregående ledd skal fortjenesten som skal henføres til det faste driftssted, fastsettes etter samme metode år for år, med mindre det er god og tilstrekkelig grunn til å hevde det motsatte.

 

7. Når fortjeneste inkluderer inntektsposter som er behandlet særskilt i andre artikler i denne konvensjon, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke påvirkes av bestemmelsene i denne artikkel.

 

Artikkel 8

Internasjonal transport

1. Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved drift av skip, båter eller luftfartøyer i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

 

2. For formålene med denne artikkelen inkluderer fortjeneste fra drift av skip eller fly i internasjonal trafikk:

a) inntekt fra utleie på bareboat-basis av skip eller fly; og

b) fortjeneste fra bruk, vedlikehold eller utleie av containere (inkludert tilhengere og tilhørende utstyr for transport av containere) som brukes til transport av varer eller varer;

der slik utleie eller slik bruk, vedlikehold eller utleie, avhengig av tilfellet, er tilfeldig ved drift av skip eller luftfartøy i internasjonal trafikk.

 

3. Når fortjeneste innenfor paragraf 1 i denne artikkel oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat fra deltakelse i en pool, en felles virksomhet eller et internasjonalt driftsorgan, skal fortjenesten som kan tilskrives denne bosatt bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor han er en beboer.

 

Artikkel 9

Tilknyttede foretak

1. Hvor:

a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i den annen kontraherende stat

b) de samme personene deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen til et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, og i begge tilfeller stilles eller pålegges vilkår mellom de to foretakene i deres kommersielle eller finansielle forhold som avviker fra det som ville blitt oppnådd mellom uavhengige foretak, så kan enhver fortjeneste som, uten disse vilkår, ha tilfalt et av foretakene, men på grunn av disse forholdene ikke har oppstått slik, inkluderes av en kontraherende stat i fortjenesten til dette foretaket og beskattes tilsvarende.

 

2. Når en kontraherende stat inkluderer fortjeneste til et foretak i denne stat – og skatter i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen kontraherende stat har blitt belastet med i denne annen stat, og fortjenesten slik inkludert er fortjeneste som ville ha påløpt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene mellom de to foretakene hadde vært de som ville vært mellom uavhengige foretak, skal denne annen stat foreta en passende justering av skattebeløpet som er belastet der på denne fortjenesten. Ved fastsettelse av slik justering skal det tas behørig hensyn til de øvrige bestemmelser i denne konvensjon, og de kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal om nødvendig konsultere hverandre.

 

Artikkel 10

Utbytte

1. Utbytte utbetalt av et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Imidlertid kan utbytte utbetalt av et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat også skattlegges i denne stat i henhold til lovgivningen i denne stat, men dersom den virkelige rettighetshaver av utbyttet er bosatt i den annen kontraherende stat, belastet skal ikke overstige:

a) 5 prosent av bruttobeløpet av utbyttet dersom den reelle eieren er et selskap (annet enn et interessentskap) som direkte eier minst 20 prosent av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet;

b) 15 prosent av bruttobeløpet av utbyttet i alle andre tilfeller. Denne paragraf skal ikke påvirke beskatningen av selskapet med hensyn til overskuddet som utbyttet utbetales av.

 

3. Begrepet «utbytte» som brukt i denne artikkel betyr inntekt fra aksjer, eller andre rettigheter, som ikke er gjeldskrav, deltar i overskudd, samt inntekt fra andre selskapsrettigheter som er underlagt samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer av lovene i staten der selskapet som foretar utdelingen er bosatt.

 

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av utbyttet, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor selskapet som betaler utbyttet er bosatt, gjennom et fast driftssted som ligger der, eller utfører i denne annen stat selvstendige personlige tjenester fra en fast base som ligger der, og eierandelen som utbyttet utbetales for er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I slike I tilfelle får bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 i denne konvensjon anvendelse.

 

5. Når et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke ilegge skatt på utbytte som utbetales av selskapet, unntatt i den utstrekning slikt utbytte utbetales til en person bosatt i denne annen stat. stat eller i den utstrekning eierandelen som utbyttet utbetales for, faktisk er knyttet til et fast driftssted eller en fast base i denne annen stat, og heller ikke er underlagt selskapets

ikke-utdelt overskudd til skatt på selskapets ikke-utdelte overskudd, selv om det utbetalte utbyttet eller det ikke-utdelte overskuddet helt eller delvis består av fortjeneste eller inntekt som oppstår i en slik annen stat.

 

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Imidlertid kan renter som skriver seg fra en kontraherende stat også skattlegges i denne stat i henhold til lovgivningen i denne stat, men dersom den virkelige rettighetshaver av rentene er bosatt i den annen kontraherende stat, skal skatten som pålegges ikke overstige:

a) 5 prosent av bruttobeløpet av rentene, når det gjelder renter som skriver seg fra en kontraherende stat og betales på lån av enhver art gitt av en bank eller annen finansinstitusjon i den annen stat, herunder investeringsbanker og sparing banker;

b) 10 prosent av rentenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

 

3. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 2 i denne artikkel skal renter som skriver seg fra en kontraherende stat betalt til en person bosatt i den annen kontraherende stat som er den virkelige rettighetshaver, være fritatt for skatt i førstnevnte stat dersom de ble betalt for en lån gitt, garantert eller forsikret, eller med hensyn til enhver annen gjeldsfordring eller kreditt garantert eller forsikret på vegne av den annen kontraherende stat av dens autoriserte organ.

 

4. Uttrykket “renter” som brukt i denne artikkel betyr inntekt fra gjeldsfordringer av enhver art, enten de er sikret ved pant eller ikke, og uansett om de har rett til å delta i skyldnerens fortjeneste, og særlig inntekt fra statspapirer og inntekter. fra obligasjoner eller obligasjoner, inkludert premier og premier knyttet til slike verdipapirer, obligasjoner eller obligasjoner.

 

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av interessen, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor interessen oppstår, gjennom et fast driftssted. ligger der, eller utfører i denne annen stat uavhengige personlige tjenester fra et fast sted som ligger der, og gjeldskravet som renten betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I så fall skal bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 i denne konvensjon, alt etter tilfellet, gjelde.

 

6. Renter skal anses å stamme fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne stat. Når imidlertid den som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller en fast base i forbindelse med hvilken gjelden som rentene betales av ble pådratt, og slike renter bæres av slikt fast driftssted eller fast base, skal slike renter anses å oppstå i den stat der det faste driftsstedet eller faste basen ligger.

 

7. Når, på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og en annen person, rentebeløpet, med hensyn til gjeldskravet det betales for, overstiger beløpet som ville ha er avtalt mellom betaleren og den reelle rettighetshaver i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkelen bare gjelde for det sist nevnte beløpet. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattbar i henhold til lovene i hver av de kontraherende stater, under behørig hensyntagen til de øvrige bestemmelser i denne overenskomst.

 

Artikkel 12

Royalties

1. Royalties som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Imidlertid kan royalties som skriver seg fra en kontraherende stat også skattlegges i denne stat i henhold til lovgivningen i denne stat, men dersom den virkelige rettighetshaver av royaltyen er bosatt i den annen kontraherende stat, skal skatten som påløper ikke overstige:

 

a) 5 prosent av bruttobeløpet av betalingene nevnt i punkt a i nr. 3 i denne artikkelen;

b) 10 prosent av bruttobeløpet av utbetalingene nevnt i underpunkt b i nr. 3 i denne artikkelen.

 

3. Begrepet “royalty” som brukt i denne artikkelen betyr betalinger av enhver art mottatt som vederlag for:

a) bruken av, eller retten til å bruke, ethvert patent, varemerke, design eller modell, plan, hemmelig formel eller prosess, eller for informasjon (knowhow) angående industriell, kommersiell eller vitenskapelig erfaring;

b) bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til litterært, kunstnerisk eller vitenskapelig arbeid (inkludert kinematografiske filmer og filmer eller bånd for radio- eller TV-kringkasting).

 

4. Bestemmelsene i paragrafene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom den virkelige rettighetshaver av royaltyen, som er bosatt i en kontraherende stat, driver virksomhet i den annen kontraherende stat hvor royaltyen kommer fra, gjennom et fast driftssted som ligger der, eller utfører i denne annen stat uavhengige personlige tjenester fra en fast base som ligger der, og rettigheten eller eiendommen som royalties betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast base. I så fall skal bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 i denne konvensjon, alt etter tilfellet, gjelde.

 

5. Royalties skal anses å stamme fra en kontraherende stat når betaleren er bosatt i denne stat. Når imidlertid den som betaler royalties, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller en fast base i forbindelse med hvilken gjelden som royaltyen betales på ble pådratt, og slike royalties bæres av slikt fast driftssted eller fast base, deretter slike royalties skal anses å stamme fra den stat hvor det faste driftsstedet eller faste basen ligger.

 

6. Når, på grunn av et spesielt forhold mellom betaleren og den reelle rettighetshaver eller mellom dem begge og en annen person, størrelsen av royaltyen, med hensyn til bruken, rettigheten eller informasjonen de betales for, overstiger, uansett grunn, beløpet som betaleren og den reelle rettighetshaveren ville blitt enige om i fravær av et slikt forhold, skal bestemmelsene i denne artikkelen bare gjelde for det sistnevnte beløpet. I et slikt tilfelle skal den overskytende delen av betalingene forbli skattbar i henhold til lovene i hver av de kontraherende stater, under behørig hensyntagen til de øvrige bestemmelser i denne overenskomst.

 

Artikkel 13

Kapitalgevinster

1. Gevinst som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av fast eiendom nevnt i artikkel 6 i denne overenskomst og befinner seg i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Gevinst oppnådd av en person bosatt i en kontraherende stat ved avhendelse av:

a) aksjer, bortsett fra aksjer notert på en godkjent børs, som får sin verdi eller størstedelen av sin verdi direkte eller indirekte fra fast eiendom som ligger i den annen kontraherende stat, eller

b) en andel i et interessentskap hvis eiendeler hovedsakelig består av fast eiendom beliggende i den annen kontraherende stat, eller av andeler nevnt i underpunkt a) ovenfor, kan skattlegges i den andre staten.

 

3. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat eller av løsøre som hører til et fast sted tilgjengelig for en person bosatt i en kontraherende stat i den annen kontraherende stat. Kontraherende stat med det formål å utføre uavhengige personlige tjenester, inkludert slik gevinst ved avhendelse av et slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av et slikt fast grunnlag, kan skattlegges i denne annen stat.

 

4. Gevinst ved avhendelse av skip, båter eller luftfartøyer drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat eller løsøre som hører til driften av slike skip, båter eller luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

5. Gevinst ved avhendelse av annen eiendom enn den som er nevnt i punktene 1, 2, 3 og 4 i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

 

Artikkel 14

Uavhengige personlige tjenester

1. Inntekt oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat i forbindelse med profesjonelle tjenester eller annen virksomhet av selvstendig karakter skal bare kunne skattlegges i denne stat med mindre han har et fast sted som regelmessig er tilgjengelig for ham i den annen kontraherende stat for å utøve sin virksomhet. . Dersom han har et slikt fast sted, kan inntekten skattlegges i den annen stat, men bare så mye av den som kan henføres til det faste grunnlaget.

 

2. Begrepet “profesjonelle tjenester” omfatter spesielt uavhengige vitenskapelige, litterære, kunstneriske, pedagogiske eller undervisningsaktiviteter samt selvstendig virksomhet til leger, advokater, ingeniører, arkitekter, tannleger og regnskapsførere.

 

Artikkel 15

Avhengige personlige tjenester

1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 16, 18, 19 og 20 i denne overenskomst, skal lønn, lønn og annen lignende godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat i forbindelse med et arbeidsforhold bare kunne skattlegges i denne stat med mindre arbeidsforholdet utøves i den andre kontraherende stat. Dersom arbeidsforholdet utøves slik, kan slik godtgjørelse som utvinnes derfra skattlegges i denne annen stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1 i denne artikkel skal godtgjørelse opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat for arbeid utført i den annen kontraherende stat bare kunne skattlegges i førstnevnte stat dersom:

 

a) mottakeren er til stede i den andre staten i en eller flere perioder som til sammen ikke overstiger 183 dager i en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle kalenderåret; og

b) godtgjørelsen betales av, eller på vegne av, en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat; og

c) godtgjørelsen ikke bæres av et fast driftssted eller en fast base som arbeidsgiveren har i den annen stat.

 

3. Uavhengig av de foregående bestemmelsene i denne artikkel, kan godtgjørelse opptjent for arbeid utført ombord på et skip, en båt eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, skattlegges i den kontraherende stat hvor foretaket som driver skipet, båten eller luftfartøyet er bosatt. .

 

Artikkel 16

Styrehonorarer

Styrehonorarer og andre lignende betalinger som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat i egenskap av medlem av styret eller ethvert annet lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. .

 

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1. Uavhengig av bestemmelsene i artikkel 14 og 15 i denne konvensjon, inntekt oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat som en underholder, slik som en teater-, film-, radio- eller fjernsynsartist, eller en musiker, eller som en idrettsutøver, fra hans personlige virksomhet som sådan utøvet i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Når inntekt i forbindelse med personlige aktiviteter utøvet av en underholder eller en idrettsutøver i hans egenskap som sådan ikke tilfaller underholderen eller idrettsutøveren selv, men til en annen person, kan denne inntekten, uansett bestemmelsene i artikkel 7, 14 og 15 i denne konvensjon, skattlegges i den kontraherende stat hvor underholderens eller idrettsutøverens virksomhet utøves.

 

3. Uavhengig av bestemmelsene i paragrafene 1 og 2 i denne artikkel, skal inntekt nevnt i denne artikkel være fritatt for skatt i den kontraherende stat hvor underholderens eller idrettsutøverens virksomhet utøves, dersom slik virksomhet i det vesentlige er finansiert av offentlige midler. en eller begge kontraherende stater, eller drives under kultursamarbeidsavtale mellom de kontraherende stater.

 

Artikkel 18

Pensjoner

1. Med forbehold for bestemmelsene i paragraf 2 i artikkel 19 i denne overenskomst, skal pensjoner og annen lignende godtgjørelse utbetalt til en person bosatt i en kontraherende stat som vederlag for tidligere arbeid bare kunne skattlegges i denne stat.

 

2. Uavhengig av bestemmelsene i paragraf 1 i denne artikkel, skal pensjoner og utbetalinger utført i henhold til sosial sikkerhet eller i henhold til en statlig pensjonsplan i en kontraherende stat, bare kunne skattlegges i denne stat.

 

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1. a) Godtgjørelse, unntatt pensjon, utbetalt av en kontraherende stat eller en politisk underavdeling eller en lokal myndighet derav til en fysisk person for tjenester ytet til denne stat eller underavdeling eller myndighet skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b) Uavhengig av bestemmelsene i underparagraf a) i denne paragraf skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom tjenestene er utført i denne stat og personen er bosatt i denne stat som:

(i) er statsborger i denne staten; eller

(ii) ikke ble bosatt i denne staten utelukkende med det formål å yte tjenestene.

2. a) Enhver pensjon utbetalt av eller av midler opprettet av en kontraherende stat eller en politisk underavdeling eller en lokal myndighet derav til en fysisk person med hensyn til tjenester ytet til denne stat eller underavdeling eller myndighet skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b) Uavhengig av bestemmelsene i underparagraf a) i denne paragraf skal slik pensjon bare kunne skattlegges i den annen kontraherende stat dersom personen er bosatt i og statsborger i denne stat.

 

3. Bestemmelsene i artiklene 15, 16, 17 og 18 i denne konvensjon får anvendelse på godtgjørelse og pensjoner i forbindelse med tjenester utført i forbindelse med virksomhet som drives av en kontraherende stat eller en politisk underavdeling eller en lokal myndighet av denne.

 

Artikkel 20

Studenter

1. Utbetalinger som en student eller forretningslærling som er eller umiddelbart før besøket i en kontraherende stat er bosatt i den annen kontraherende stat og som er til stede i førstnevnte stat utelukkende for formålet med sin utdanning eller opplæring, mottar for sitt underhold , skal utdanning eller opplæring ikke skattlegges i førstnevnte stat, forutsatt at slike betalinger kommer fra kilder utenfor denne stat.

 

2. Inntekt som en student eller lærling mottar for sin virksomhet utført i den kontraherende stat hvor han oppholder seg utelukkende for sin utdanning eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat. Dette unntaket skal bare gjelde for et tidsrom som ikke overstiger to år fra den datoen han første gang ankommer denne staten for sin utdanning eller opplæring.

 

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter til en person bosatt i en kontraherende stat, uansett hvor de oppstår, som ikke er omhandlet i de foregående artikler i denne overenskomst, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

 

2. Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt fra fast eiendom som definert i paragraf 2 i artikkel 6 i denne overenskomst, dersom mottakeren av slik inntekt, som er bosatt i en kontraherende stat, driver næringsvirksomhet. i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, eller utfører i denne annen stat selvstendige personlige tjenester fra et fast sted som ligger der, og rettigheten eller eiendommen som inntekten betales for, er faktisk knyttet til slikt fast driftssted eller fast driftssted. utgangspunkt. I så fall skal bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 14 i denne konvensjon, alt etter tilfellet, gjelde.

 

Artikkel 22

Hovedstad

1. Formue representert ved fast eiendom nevnt i artikkel 6 i denne overenskomst, eid av en person bosatt i en kontraherende stat og beliggende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

 

2. Formue representert av løsøre som utgjør en del av forretningseiendommen til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre som tilhører en fast base tilgjengelig for en person bosatt i en kontraherende stat i den annen kontraherende stat med det formål å utføre uavhengige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

 

3. Formue representert av skip, båter og luftfartøyer drevet av et foretak i en kontraherende stat i internasjonal fart, og av løsøre som hører til driften av slike skip, båter og luftfartøyer, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

 

4. Alle andre formueelementer til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

 

Artikkel 23

Avskaffelse av dobbeltbeskatning

1. I henhold til bestemmelsene i Ukrainas lov om eliminering av dobbeltbeskatning (som ikke skal påvirke det generelle prinsippet her), luxembourgsk skatt betalt i henhold til lovene i Luxembourg og i samsvar med denne konvensjonen på fortjeneste, inntekt fra kilder innenfor eller belastbar kapital lokalisert i Luxembourg skal tillates som en kreditt mot enhver ukrainsk skatt beregnet med referanse til samme fortjeneste, inntekt eller kapital som Luxembourg skatt betales.

 

2. Med forbehold om bestemmelsene i Luxembourgs lov om eliminering av dobbeltbeskatning (som ikke skal påvirke det generelle prinsippet her), skal dobbeltbeskatning elimineres i Luxembourg som følger:

a) Når en person bosatt i Luxembourg har inntekt eller eier kapital som i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Ukraina, skal Luxembourg, med forbehold om bestemmelsene i underavsnittene b) og c), frita slik inntekt eller formue fra skatt.

b) Når en person bosatt i Luxembourg har inntekt som i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10, 11 og 12 i denne overenskomst kan skattlegges i Ukraina, skal Luxembourg tillate et fradrag i skatten på inntekten til denne bosatt til skatten betalt i Ukraina.

c) Når et selskap som er hjemmehørende i Luxembourg henter utbytte fra ukrainske kilder, skal Luxembourg frita slikt utbytte fra skatt, forutsatt at selskapet som er hjemmehørende i Luxembourg siden begynnelsen av regnskapsåret direkte eier minst 10 prosent av kapitalen til selskapet som betaler utbyttet og dersom dette selskapet er underlagt en inntektsskatt i Ukraina som tilsvarer den luxembourgske selskapsskatten. De ovennevnte aksjene i det ukrainske selskapet er på samme vilkår unntatt fra Luxembourgs kapitalskatt.

 

3. Fradragene fastsatt i en kontraherende stat i henhold til punkt 1 eller bokstav b) i punkt 2 i denne artikkel skal i begge tilfeller ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradraget gis, som kan tilskrives, alt etter tilfelle til inntekten eller formuen som kan skattlegges i denne stat.

 

4. Når i samsvar med noen bestemmelse i overenskomsten inntekt oppevet eller formue eid av en person bosatt i en kontraherende stat er unntatt fra skatt i denne stat, kan en slik stat likevel ved beregningen av skattebeløpet på gjenværende inntekt eller formue til en slik person bosatt, ta hensyn til fritatt inntekt eller kapital.

 

5. For formålet med paragrafene 1 og 2 i denne artikkel skal fortjeneste, inntekt og kapitalgevinster opptjent av en person bosatt i en kontraherende stat som kan skattlegges i den annen kontraherende stat i samsvar med denne overenskomst anses å stamme fra kilder i den andre kontraherende stat. Kontraherende stat.

 

Artikkel 24

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat underlegges noen beskatning eller noe krav knyttet til dette, som er annet eller mer tyngende enn den beskatning og tilknyttede krav som statsborgere av denne annen stat under samme omstendigheter, særlig med med hensyn til bosted, er eller kan bli utsatt. Denne bestemmelsen skal, til tross for bestemmelsene i artikkel 1 i denne konvensjon, også gjelde for personer som ikke er bosatt i en eller begge de kontraherende stater.

 

2. Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i noen av de kontraherende stater underlegges noen beskatning eller noe krav knyttet til dette, som er annet eller mer tyngende enn den beskatning og tilknyttede krav som statsborgere i den berørte stat under samme omstendigheter er underlagt. eller kan bli utsatt.

 

3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat skal ikke være mindre gunstig i denne annen stat enn skatten som pålegges foretak i denne annen stat som driver samme virksomhet.

 

4. Med unntak av når bestemmelsene i artikkel 9 paragraf 1, paragraf 7 i artikkel 11 eller paragraf 6 i artikkel 12 i denne konvensjon får anvendelse, skal renter, royalties og andre utlegg betales av et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat. skal, med henblikk på å fastsette skattepliktig fortjeneste til et slikt foretak, være fradragsberettiget på samme vilkår som om det hadde blitt utbetalt til en person bosatt i førstnevnte stat. På samme måte skal enhver gjeld fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, for å fastsette den skattepliktige formuen til et slikt foretak, være fradragsberettiget på samme vilkår som om de hadde vært inngått med en person bosatt i den kontraherende stat. førstnevnte stat.

 

5. Foretak i en kontraherende stat, hvis kapital er helt eller delvis eid eller kontrollert, direkte eller indirekte, av en eller flere personer bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat underkastes noen skatt eller noe som helst krav knyttet til dette. med dette som er annet eller mer tyngende enn den beskatning og tilknyttede krav som andre lignende foretak i førstnevnte stat er eller kan være underlagt.

 

6. Ingenting i denne artikkel skal tolkes slik at den forplikter noen av de kontraherende stater til å gi personer som ikke er bosatt i denne stat personlige fradrag, lettelser og reduksjoner for skatteformål på grunn av sivilstand eller familieansvar som den gir til sine egne innbyggere eller noen av de personlige fradragene, lettelsene og skattereduksjonene som gis til enkeltpersoner som er bosatt på denne måten, etter kriteriene som ikke finnes i generelle skattelover.

 

7. Bestemmelsene i denne artikkel skal, til tross for bestemmelsene i artikkel 2, gjelde for skatter av enhver art og betegnelse.

 

Artikkel 25

Prosedyre for gjensidig avtale

1. Når en person bosatt i en kontraherende stat mener at handlingene som en eller begge de kontraherende stater fører til eller vil føre til for ham i beskatning som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han, uavhengig av de rettsmidler som er gitt av den interne lovgivningen til disse. stater, fremlegge sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt eller, hvis saken hans faller inn under paragraf 1 i artikkel 24 i denne konvensjon, for den i den kontraherende stat han er statsborger i.]

Saken må fremmes innen tre år fra første melding om handlingen som fører til beskatning som ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomst.

 

2. Den kompetente myndighet skal bestrebe seg på, dersom innsigelsen synes å være berettiget og hvis den ikke selv er i stand til å komme frem til en tilfredsstillende løsning, å løse saken ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat, med sikte på å unngåelse av skatt som ikke er i samsvar med overenskomsten. Enhver avtale som oppnås skal gjennomføres til tross for eventuelle tidsbegrensninger i de kontraherende staters interne lovgivning.

 

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal bestrebe seg på ved gjensidig avtale å løse eventuelle vanskeligheter eller tvil som oppstår med hensyn til fortolkningen eller anvendelsen av konvensjonen.

 

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan kommunisere direkte med hverandre for å oppnå en avtale i den forstand som er angitt i de foregående paragrafene.

 

Artikkel 26

Utveksling av informasjon

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er forutsigbart relevante for gjennomføringen av bestemmelsene i denne overenskomst eller for administrasjonen eller håndhevelsen av nasjonale lover om skatter av enhver art og betegnelse som pålegges på vegne av de kontraherende stater eller deres politiske underavdelinger eller lokale myndigheter, i den grad beskatningen under disse ikke er i strid med overenskomsten. Utveksling av informasjon er ikke begrenset av artikkel 1 og 2.

 

2. Enhver informasjon som mottas i henhold til nr. 1 av en kontraherende stat, skal behandles som hemmelig på samme måte som informasjon innhentet i henhold til den nasjonale lovgivningen i denne staten og skal bare utleveres til personer eller myndigheter (inkludert domstoler og administrative organer) som er berørt av vurderingen eller innkreving av, tvangsfullbyrdelse eller rettsforfølgelse med hensyn til, avgjørelse av anker i forhold til skattene nevnt i nr. 1, eller tilsynet med ovennevnte. Slike personer eller myndigheter skal bare bruke informasjonen til slike formål. De kan utlevere opplysningene i offentlige rettssaker eller i rettslige avgjørelser. Til tross for det foregående kan informasjon mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål i henhold til lovene i begge stater og den kompetente myndighet i den leverende stat tillater slik bruk.

 

3. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punktene 1 og 2 tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat forpliktelsen:

a) å gjennomføre administrative tiltak som er i strid med lovene og administrativ praksis i den eller den annen kontraherende stat;

b) å gi opplysninger som ikke er tilgjengelige i henhold til lovene eller den normale administrasjonen i den eller den annen kontraherende stat;

c) å gi informasjon som vil avsløre enhver handels-, forretnings-, industriell, kommersiell eller yrkeshemmelighet eller handelsprosess, eller informasjon hvis avsløring vil være i strid med offentlig orden (offentliggjøring).

 

4. Dersom en kontraherende stat ber om opplysninger i samsvar med denne artikkel, skal den annen kontraherende stat bruke sine tiltak for å innhente informasjon for å innhente de forespurte opplysningene, selv om den annen stat kanskje ikke trenger slike opplysninger for sine egne skatteformål. Forpliktelsen i det foregående punktum er underlagt begrensningene i punkt 3, men slike begrensninger skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at en kontraherende stat kan nekte å gi opplysninger utelukkende fordi den ikke har noen innenlandsk interesse i slike. informasjon.

 

5. Bestemmelsene i nr. 3 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å nekte å gi opplysninger utelukkende fordi opplysningene innehas av en bank, annen finansinstitusjon, forvalter eller person som opptrer i byrå eller tillitsskap eller fordi den gjelder til eierinteresser i en person.

 

Artikkel 27

Medlemmer av diplomatiske eller permanente oppdrag og konsulære stillinger

Ingenting i denne konvensjon skal påvirke de skattemessige privilegier som gis medlemmer av diplomatiske eller faste misjoner eller konsulære stillinger i henhold til folkerettens alminnelige regler eller i henhold til bestemmelsene i spesielle avtaler.

 

Artikkel 28

Ikrafttredelse

Hver av de kontraherende stater skal underrette den andre, gjennom diplomatisk kanal, om fullføringen av de prosedyrer som kreves av dens interne lov for å sette i kraft denne konvensjon. Denne konvensjon trer i kraft på datoen for den siste av disse underretningene og skal deretter ha virkning:

a) med hensyn til skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt opptjent på eller etter 1. januar i kalenderåret som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft;

b) med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, til skatter som skal belastes for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

 

Artikkel 29

Avslutning

Denne konvensjon skal forbli i kraft inntil den sies opp av en av de kontraherende stater. Hver kontraherende stat kan si opp konvensjonen gjennom diplomatisk kanal ved å gi varsel om oppsigelse minst seks måneder før utgangen av ethvert kalenderår som begynner etter utløpet av fem år fra datoen for ikrafttredelse av konvensjonen. , skal konvensjonen opphøre å ha virkning:

 

a) for skatter som holdes tilbake ved kilden, til inntekt opptjent på eller etter 1. januar i kalenderåret som følger etter det år varselet er gitt;

b) med hensyn til andre skatter på inntekt, og skatter på formue, til skatter som skal belastes for ethvert skatteår som begynner på eller etter 1. januar i det kalenderår som følger etter det år varselet er gitt.