Juridiske faktorer rundt verdipapirisering i Luxembourg
Separated Compartments-prinsippet i SV-er
Vurdering av finansielle instrumenter
Regulering av SV-ene i Luxembourg
Salg av verdipapirene til verdipapiriseringsbiler (SV-er )
Avhending av eiendeler til verdipapiriseringsbiler (SV-er )
Håndtering av SV-er i Luxembourg
Alternative investeringsfond (AIF)
Den europeiske unions forordning om verdipapirisering av aktiva
Skatteregimet for verdipapiriseringsbilene (SV-er )
Veiledning om Luxembourg verdipapirisering kjøretøy
Verdipapiriseringsbiler (SV-er) blir stadig mer populære, materielle eiendeler i markedet. Det er et lovlig eid kjøretøy av et selskap og dets datterselskaper ved å bruke selskapets kapital, salg og andre likvide eiendeler. Disse kjøretøyene er en kilde til tredjepartskjøp som gir immunitet til selskapet når det gjelder kredittrisiko.
Med andre ord, det refererer til to forskjellige ting: a) et heleid konkursfjern datterselskap dannet utelukkende med det formål å gjennomføre en eller flere verdipapiriseringer som selskapet eller dets datterselskaper overfører til Verdipapiriseringsmidler og utstedelse av tredjepartsinteresser; og b) et datterselskap opprettet utelukkende med det formål å kjøpe verdipapiriseringsmidler fra selskapet og andre datterselskaper.
Over år har selskapene i Luxembourg innsett viktigheten av disse SV-ene også, noe som fremgår av den økende populariteten til disse i regionen. Samlet sett anses verdipapirisering og finansielle transaksjoner i Luxembourg som en av de sterkeste punktene i finansnæringen. I det siste har det blitt registrert rundt 1000 SV-er som forventes å komme seg enda raskere videre i fremtiden.
Luxembourg Securitization Law ble vedtatt 22. mars 2004 og har vært gjenstand for flere endringer og gransking. For å lette verdipapiriseringen av et nesten uendelig spekter av risikoer, tilbyr Luxembourg et pragmatisk og trygt juridisk og skattesystem som tillater verdipapirisering av mange typer verdipapiriseringsbiler (SV-er) , med redusert kompleksitet og nesten total skattenøytralitet.
Den siste endringen ble imidlertid gjort i begynnelsen av dette året (9. februar 2022). Med denne siste endringen har en rekke nye praksiser dukket opp. Den begynnende praksisen inkluderer ny markedspraksis så vel som reguleringer for å gi mer frihet til interessentene.
Juridiske faktorer rundt verdipapirisering i Luxembourg:
Det er to grunnleggende aspekter som kommer til verdipapirisering. Disse inkluderer gjeld og eiendeler til en tredjepart sammen med de klassiske markedskapitalstrukturene . Kravene og eiendelene inkluderer finansielle eiendeler som er foretatt av tredjeparter eller er direkte iboende av selskapet. Det garanterer verdien av penger så vel som avkastningen av finansielle instrumenter på kravene som er fremsatt.
For det andre er de klassiske markedskapitalstrukturene inkludert kommersielle eiendeler sikret av SV-er fra konkurs. De er for det meste basert på reelle salgssatsinger eller kanskje en del av en portefølje laget kunstig på en sikker måte. Uansett er ordningen sikret for investoren.
Til tross for all sikkerhet, anses enkeltaktivaporteføljer som tryggere sammenlignet med de som involverer tredjepartsforpliktelser. Likviditeten og volatiliteten til eiendelene medfører videre risiko og tenkelige smutthull i verdipapiriseringen.
Transaksjonene bekreftes etter at de strukturelle mulighetene er nøye analysert. Under transaksjonsprosessen gir den nye endringen SV frihet til å kjøpe en eiendel direkte eller indirekte til bekostning av et betydelig spillerom.
Kilde til finansiering av verdipapiriseringsbiler (SVs).
Juridisk sett er det ingen perfekt definisjon av slike eiendeler som kommer inn under SV-ene. De kan inkludere en rekke finansielle eiendeler som kan inkludere markedsandeler og aksjeobligasjoner. Disse eiendelene er immaterielle og er sikret mot risikoen når det gjelder avkastning.
Gjeldssikkerhet:
De fleste av de finansielle instrumentene i Luxembourg av SV-er er gjeldspapirer. Det innebærer at det er minimal risiko for konkurs som gir sikkerhet til SV-ene fra å sette seg i gjeld for å opprettholde sin forretningsvirksomhet. Dette utsetter dem også for utenlandsk lovgivning som fastslår hvor sikker eller usikker en investering er. Verdien og utbyttet sammen med ringen rundt dem reflekterer ytelsen og den fremtidige verdien til et verdipapiriseringskjøretøy (SV).
Euro-MTF:
Euro MTF, en multilateral handelsfasilitet, og Luxembourg Stock Exchange , et europeisk regulert marked, er begge en del av Luxembourg Stock Exchange. I Luxembourg eller i utlandet kan de finansielle instrumentene omsettes.
Konsernintern finansiering:
Den moderniserte verdipapiriseringsloven fastsetter at SV-er kan få finansiering via låneopptak eller konsernintern finansiering. Lovene har økt finansieringsmulighetene betydelig for dem. SV-er har nå et langt bredere spekter av finansieringskilder tilgjengelig for dem (tidligere var finansiering i form av lån kun mulig under begrensede omstendigheter). Verdipapiriseringsselskapet (SV) er nå tvunget til å tilbakebetale alle typer lån som setter dem i en forpliktelsesposisjon.
Investorer
Investering i Luxembourg har ingen restriksjoner. Likevel bør investorer fra andre land være oppmerksomme på lovgivningen om finansielle instrumenter som kan gjelde for dem. Kvalifiserte investorer i Luxembourg er ikke underlagt noen begrensninger i henhold til loven.
Sette opp et verdipapiriseringskjøretøy (SV) i Luxembourg:
Et Luxembourg Securitization Vehicle (SV) kan opprettes på en rekke forskjellige måter. Et verdipapiriseringskjøretøy i Luxembourg kan settes opp som:
- et aksjeselskap (Sàrl)
- et allmennaksjeselskap (SA)
- et samarbeidsselskap (SCOA)
- et sameie av eiendeler
- et generelt partnerskap (SNC)
- et forenklet begrenset eller spesielt partnerskap (SCS eller SCSp)
- et inkorporert partnerskap som utsteder aksjer (SCA)
I de fleste tilfeller gjelder verdipapiriseringslovens nødvendige endringer SV-er organisert som selskaper. I noen få sjeldne tilfeller kontrolleres imidlertid SV-ene av den luxembourgske selskapsloven.
Selv om selskaper representerer hoveddelen av Luxembourg Special Purpose Vehicles (SVs), kan enkelte investorer foretrekke den mer fleksible strukturen som tilbys av SVer organisert som partnerskap.
Prinsippet om atskilte rom :
Verdipapiriseringsloven åpner for opprettelse av avgrensede avdelinger i SV, som muliggjør en entydig separasjon av eiendeler og ansvar knyttet til hver avdeling. Rettighetene og kravene til investorer og kreditorer knyttet til en bestemt avdeling vil være begrenset til eiendelene til den avdelingen, som kun vil være tilgjengelig for å oppfylle disse rettighetene og kravene. Det er ikke angitt i vedtektene til Securitization Vehicle (SV), men investorer må behandle hver avdeling som om den var en egen virksomhet mens de samhandler med hverandre.
Avdelinger kan opprettes av SVs styringsorgan med en enkel avstemning, som skal stadfestes i organisasjonens grunnlovsdokumenter. Et selskap kan velge å avvikle en enkelt avdeling av en SV i stedet for å avvikle hele SV.
Følgelig kan nå årsregnskapet og overskuddsutdelingene til en egenkapitalfinansiert avdeling godkjennes kun av aksjonæren i avdelingen. Sammenlignet med det tidligere systemet, kan denne endringen betraktes som et stort fremskritt.
Rettsmidler er begrenset. Det er ingen kapasitet til å protestere, og underordning er endemisk. Derfor er de finansielle instrumentene utstedt av Luxembourg SV-er underlagt kontraktsmessige restriksjoner på regress, ikke-begjæring og underordning, inkludert transjering. Disse restriksjonene er på plass for å sikre investeringer og forhindre konkurs.
De tilgjengelige alternativene for å avvikle og spre eiendelene er bare et forslag, og ingen er juridisk bundet til å gjøre det. De står fritt til å utøve sin frihetsvilje når det gjelder spredning av midlene deres i flere faser.
Vurdering av finansielle instrumenter:
I tillegg til revisjonen av verdipapiriseringsloven, tillater det juridiske rammeverket nå et omfattende sett med kriterier som skal brukes på vurderingen av finansielle instrumenter som verdipapiriseringsselskapet (SV) utsteder, det utstedte instrumentet under en SV inkluderer også andeler, aksjer som gjeldsinstrumenter.
Regulering av SV-ene i Luxembourg:
I Luxembourg er det store flertallet av SV-er uregulerte. Luxembourgs lov trenger ikke regulering av en SV hvis den ikke leverer finansielle instrumenter til allmennheten og ikke gjør det på en kontinuerlig basis. Et selskap som yter finansielle tjenester på regelmessig basis og gjør det til offentligheten, må være underlagt regulering av Luxembourg Financial Sector Supervisory Authority (CSSF).
Salg av verdipapirene til verdipapiriseringsbiler (SVer):
Bare det at et selskap er børsnotert betyr ikke at det er klart til å selge til allmennheten. For å avgjøre hvorvidt en utgave inneholder et tilbud til allmennheten, vil et gjennomsynsgrunnlag bli brukt i forhold til enhver mellommann som tilbyr distribusjon eller mekanisme.
Det anses ikke som et offentlig tilbud i sammenheng med en Luxembourg SV når finansielle instrumenter utelukkende tilbys til profesjonelle kunder, som spesifisert i Luxembourgs banklov av 1993, eller når de kun tilbys via private plasseringer i Luxembourg. For at en emisjon skal utelukkes fra kravet om offentlig tilbud, må hvert av disse kravene være oppfylt. Finansielle instrumenter med en pålydende verdi på 100 000 EUR eller mer anses vanligvis ikke for å være utstedt til allmennheten på samme måte.
Begrensninger:
Verdipapiriseringsloven gjør det nå eksplisitt at et tilbud anses å være gitt på “kontinuerlig” basis hvis finansielle instrumenter utstedes mer enn tre ganger per år på regelmessig basis (med hensyn til det totale antallet utstedelser av alle avdelinger).
Ved ukontrollerte SV-er er det ikke nødvendig å søke CSSF. Å velge en regulert administrator, leder eller depotmottaker er ikke påkrevd ved forskrift. Videre er verken SVs dokumenter eller styremedlemmer gjenstand for regulatorisk gransking eller godkjenning.
Hvis utstedelse av finansielle instrumenter faller inn under et av unntakene under den luxembourgske prospektloven som implementerer EUs prospektdirektiv, trenger ikke et uregulert Luxembourg SV å utstede noen form for rettet emisjonsmemorandum, prospekt eller tilbudsdokument.
Avhending av eiendeler til verdipapiriseringsbiler (SVer):
Verdipapirisering av risikoporteføljer som er aktivt forvaltet av SV eller en tredjepart, som for eksempel sikrede låne- og gjeldsforpliktelser, er nå mulig dersom de finansielle instrumentene til Verdipapiriseringsselskapet (SV) utstedes via en rettet emisjon. Et stort skifte fra den passive forvaltningsstrategien som hadde blitt brukt tidligere, har åpnet veien for at flere sikkerhetslånsforpliktelser (CLOs) og collateralized debt obligasjoner (CDO) kan dannes i Luxembourg.
Håndtering av SV-er i Luxembourg:
Det er ingen banklisenskrav for en SV i Luxembourg, som lar den håndtere sine egne midler, ansette tredjeparts tjenesteleverandører (inkludert overdrageren eller opphavsmannen til midlene), og/eller utpeke tredjeparts tjenesteleverandører. Når det gjelder kapitalforvaltning, kan en SV enten håndtere det internt eller leie inn hjelp utenfra.
Ivaretakelse av SV-er:
Før kunne det kun gis en sikkerhetsrente av én av to grunner. Det skal sikre SVs forpliktelser i forbindelse med verdipapirisering av slike eiendeler eller til fordel for sine investorer. Alle som bryter denne forskriften vil få sin sikkerhetsinteresse erklært ugyldig og ugyldig.
Å la en SV stille sikkerhet for verdipapiriseringsrelaterte forpliktelser er muliggjort av verdipapiriseringsloven. Som et resultat av dette kan andre enn SV og/eller dets datterselskapers direkte debitorer kunne oppnå sikkerhetsinteresser i den verdipapiriserte porteføljen. Verdipapiriseringsloven tillater nå en SV å stille sikkerhet for forpliktelser knyttet til verdipapiriseringsoperasjonen.
Tjenestetilbydere
Mange ganger er det verdipapiriseringsselskapet som kan velge Luxembourg Domiciliation Agent , som i tillegg skal tilby et registrert kontor. Han kan også bistå med finansiell rapportering og skatteforberedelse. Uavhengige revisorer må ansettes av alle SV-er, inkludert de som ikke er regulert av CSSF, for å revidere deres årsregnskap.
Depotet for likvide eiendeler og verdipapirer til regulerte SV-er må overlates til en kredittinstitusjon hjemmehørende i Luxembourg eller registrert der. Aksjonærene i SV må godkjenne og deretter offentliggjøre dette regnskapet minst en gang i året.
Rapporteringsplikter:
Verdipapiriseringsselskaper i Luxembourg er pålagt å rapportere visse opplysninger til Den europeiske sentralbanken (ESB) i henhold til henholdsvis forordning ECB/2013/40 og rundskriv 2014/236 fra Luxembourg sentralbank om statistisk datainnsamling for verdipapiriseringsbiler. Disse reglene ble etablert av henholdsvis Den europeiske sentralbanken og Luxembourg sentralbank.
Ved inngåelse av derivattransaksjoner kan SV-er også være underlagt spesifikk rapportering og andre krav fastsatt av European Market Infrastructure Regulation (EMIR) (EMIR).
I visse tilfeller vil de også være forpliktet til å produsere informasjon i tråd med EMIR (EU-forordning nr. 648/2012) , i tillegg til å oppfylle andre forpliktelser som å inngå derivatkontrakter.
Det er et nytt krav om at verdipapiriseringsfond, både nye og eksisterende, nå må registreres i Luxembourgs handels- og selskapsregister. I henhold til endringen gjort 8. juni 2011, faller AIFMD-foretak som har som eneste formål å utføre en eller flere verdipapiriseringsoperasjoner i henhold til artikkel 1 nr. 2 i ECB/2013/40-forordningen (entiteter for verdipapirisering) som en generell regel utenfor rammen av EU- direktiv 2011/61/EU utstedt i 2011.
Unntak fra AIFM-lovene:
AIFM-loven (Alternative Investment Fund Management) gjelder ikke for følgende tilfeller:
- primære långivere inkludert de enhetene hvis primære virksomhet er å gi nye lån er involvert
- SV-er utsteder strukturerte produkter som primært tilbyr syntetisk eksponering mot andre eiendeler enn lån
- under forhold der kredittrisikooverføringen kun er accessorisk.
Alternative investeringsfond (AIF)
Men selv om SV-er oppfyller AIFM-lovens krav for å bli klassifisert som Securitization Special Purpose Entities, oppfyller de ikke kriteriene for å bli klassifisert som alternative investeringsfond (AIF). Dette gjelder hvis de kun utsteder gjeldsbaserte finansielle produkter eller ikke forvaltes i henhold til standarder for «definerte investeringsplaner».
Den europeiske unions forordning om verdipapirisering av aktiva
Luxembourg SV-er vil være unntatt fra forordningen på grunn av at verdipapiriseringslovens definisjon av verdipapirisering er mer ekspansiv enn forordningens definisjon.
Etter at EU-forordningen (EU) nr. 2017/2402 trådte i kraft 17. januar 2018, har transaksjoner som inneholder verdipapirisering vært underlagt den. Dette betyr at forordningens definisjon av «verdipapirisering» vil måtte granskes på individuelt grunnlag, til tross for at det i praksis har vært gjennomført mange verdipapiriseringstransaksjoner så langt uten særskilte reguleringer.
Skatteregimet for verdipapiriseringsbilene (SV)
Det er ingen fritak fra Luxembourgs selskapsskatt for en SV som er opprettet som et selskap. Som en påminnelse kan en SV settes opp enten som en selskapsenhet eller som en tredjepartseid eiendel når den er etablert.
Netto formuesskatt:
Det er mulighet for at en SV må betale en årlig minimumsskatt på nettoformuen (NWT). Den årlige minimumsavgiften for NWT for SV-er er 4 815 euro hvis balansen deres består av minst 90 % av kvalifiserte finansielle eiendeler og bankkontanter. SV må være underlagt SV-skattesystemet for at dette skal gjelde. For SV-er som ikke oppfyller kriteriene ovenfor, kan den årlige prisen for NWT variere fra 535 til 32 100 euro, avhengig av det totale beløpet til selskapets brutto eiendeler.
Bedriftsskatt ( CIT )
Bedriftsskatt (CIT) på global inntekt for regnskapsåret 2022 vil være 18,19 prosent, inkludert 7 prosent solidaritetstillegg for sysselsettingsfondet. Følgelig vil dette gi en samlet total skattesats på 24,94 %.
Dette kan unngås dersom skattestrukturen til SV kan implementeres effektivt. Et selskap kan trekke fra eventuelle renter, utbytter eller andre betalinger til innehavere eller kreditorer av dets utstedte verdipapirer, selv om SV er underlagt den samlede satsen siden slike betalinger er fradragsberettigede ved å bestemme selskapets samlede skattepliktige inntekt.
Luxembourgs omfattende nettverk av dobbeltskatteavtaler gir SV tilgang til EU-direktiver (som mor-datterselskapsdirektivet) og EU-forskrifter.
Avgiftsgjennomsiktige kjøretøy:
Et skattetransparent kjøretøy er et verdipapiriseringsfondbasert spesialforetak. Det er investorene i SV som til syvende og sist er ansvarlige for å betale skatt på de genererte inntektene, ikke selve verdipapiriseringsbilen.
Luxembourgs skattelovgivning (LITL) :
Skattemyndighetene i Luxembourg ga ut rundskriv LIR nr. 168bis/1 8. januar 2021. Ved å bruke rundskrivet kan skattebetalere bedre forstå hvordan den nye rentefradragsbegrensningsforordningen implementert av anti-skatteunngåelsesdirektivet (EU) 2016/1164 av 12. juli 2016, vil bli brukt. (EN SMULE).
I den grad en skattyter pådrar seg “overskridende låneutgifter” i løpet av en gitt skatteperiode, er kun den største av 30 prosent av skattyterens EBITDA eller 3 millioner EUR fradragsberettiget i henhold til Luxembourg Income Tax Law (LITL) artikkel 168bis. Artikkel 168bis i LITL ble endret for å inkludere kravene i loven. Hensikten med denne bestemmelsen er å motvirke foretak fra å redusere sin totale skattebyrde ved å foreta for høye rentebetalinger, noe som er i tråd med ATADs uttalte mål og kommentarene til lovens foreløpige språk.
ATAD I og II:
Som et resultat av nylige fremskritt innen BEPS, for eksempel direktivet om skatteunngåelse (ATAD), som ble implementert i Luxembourgs skattelovgivning (LITL) 1. januar 2020 (ATAD I), deretter 1. januar 2022 (” ATAD II”). ATAD I, fokuserer på å etablere lover for kontrollerte utenlandske selskaper, nye rentebegrensningsregler, antihybridregler og exit-skatter samt generelle anti-unngåelsesregler.
Hybrid mismatchkriterier i ATAD I er nå mer bredt anvendelige takket være ATAD II, som inkluderer nye restriksjoner for den omvendte hybridiseringsprosessen. Når det gjelder internasjonale verdipapiriseringer, er et av Luxembourgs lovgivningsmessige problemer og ambisjoner å holde SV-er og/eller deres særtrekk utenfor ATAD-omfanget så fleksibelt og tilpasningsdyktig som mulig for å holde Luxembourgs attraktivitet for gjennomføring av verdipapiriseringstransaksjoner intakt.
Multilaterale instrumenter:
Når det gjelder antitraktatklausuler, er både BEPS-innsats og gjennomføringen av disse tiltakene ved å vedta det multilaterale instrumentet (MLI) relevante her. For å overholde de siste anti-BEPS-forskriftene, gir MLI deltakerstater som Luxembourg et brukervennlig verktøy.
Begrensning av fordeler (LOB) :
Begrensning av ytelser (LOB)-tiltak, eller i det minste hovedformålstesten, bør etableres for å fraråde regjeringer fra “traktatshopping”. På grunn av LOB-kravet må SV-er, i likhet med kollektive investeringsselskaper, ikke nektes fordelene ved skatteavtaler. I lys av det faktum at LOB-regelen helt sikkert ikke vil kunne oppfylles av en Luxembourg SV (investorer er stort sett ikke bosatt i Luxembourg).
Av denne grunn bør SV-er behandles som innbyggere i kontraherende stater som er skattepliktige) i den staten og som er de reelle eierne av deres arbeidsinntekt og inntekt. Eierskap og kontroll over inntekter og overskudd fra SV-er bør likeledes kreves. For å være kvalifisert for fordelene ved traktater, må en SV oppfylle visse kriterier.
Hovedformålstest (PPT):
Hovedtyngden av Luxembourgs skatteavtaler vil nå inkludere en Principal Purpose Test (PPT) herfra og ut. Den nyeste OECD-retningslinjen skisserer en rekke krav som Luxembourg SV-er må oppfylle. En SV er også brukt som eksempel i veilederen.
Det er flere måter PPT kan implementeres på. Den kan brukes som en felles valuta for den regionale grupperingen. Det må implementeres sammen med et høyt omdømme blant investorene ved å sikre tilgjengeligheten av en kvalifisert arbeidsstyrke som er flerspråklig og lokalisert i en medlemsjurisdiksjon i den aktuelle regionale gruppen.
Sammen med troverdigheten og den gjensidige tilliten blant investorene og arbeidsstyrken, spiller politisk stabilitet en viktig rolle også i denne saken. I tilfelle en regjering ikke er stabil, kan ulike endringer og politikk påvirke SV-ene.
Videre kan strenge retningslinjer for verdipapirisering og et omfattende verdensomspennende nettverk av dobbeltskatteavtaler også være avgjørende poeng når det gjelder implementering av PPT.
Lov om internprising:
Den luxembourgske regjeringen pålegger kildeskatter og kapitalavgifter bortsett fra et fast gebyr på 75 EUR ved stiftelse og eventuelle endringer i vedtekter for SV-er opprettet som selskaper.
En SVs forvaltningstjenester kan være merverdiavgiftspliktige som kan variere fra sak til sak. De uregulerte SV-ene er imidlertid fritatt for reguleringsgebyrer.
Artikkel 56 og 56 bis LIR i LITL utvider og tydeliggjør internprisingsloven som gjelder for Luxembourg SV-er i tillegg til de generelle kravene til internprising. Til tross for at dette i praksis kun skal ha begrenset betydning, må det tas hensyn til når det gjelder traktatsaker.
På grunn av Luxembourgs utviklende internprisingslovgivning, inkludert Group Financing Circular (som klargjør reglene for konserninterne finansieringstransaksjoner), og spesielt de nye rundskrivene nr LIR 56/1 og LIR 56Bis/1, har skattemyndighetene i Luxembourg økt. deres fokus på transaksjoner med nærstående parter. Dette er et resultat av endringer i Luxembourgs internprisingsbestemmelser. Konsernfinansieringsrundskrivet gjelder ikke for en SVs virksomhet siden det ikke er aktiv forvaltning av eiendeler i de transaksjoner som normalt utføres av en SV.
Bunnlinjen:
På grunn av mangel på definerte standarder for tynn eller minimum kapitalisering under Luxembourgs skattelovgivning, er firmaer hjemmehørende i Luxembourg, som SV-er, unntatt fra gjeld-til-egenkapital-forhold. Selv om tynn bruk av store bokstaver er tillatt, er dette tilfellet.
Når det gjelder vanlige SOPARFI-er, har skattemyndighetene i Luxembourg opprettet administrativ praksis som ser på et forhold mellom gjeld og egenkapital på 85/15 som en trygg havn for investeringsholdingsoperasjoner utført av SOPARFI-er hvis eneste sikkerhet er deres egne eiendeler.
Luxembourg investeringsholdingselskaper som bruker sine egne eiendeler som sikkerhet for sine investeringer er underlagt denne praksisen. Én prosent aksje- og 14 prosent aksjonærlån uten rente utgjør de resterende 15 prosentene. På grunn av denne forskjellen mellom Luxembourg SV-er og SOPARFI-er, kan de være i stand til å oppnå bedre effektivitet.
Damalion Luxembourg hjelper deg med en gründertankegang for å forstå forretningsmodellen din og gi deg bærekraftig verdi.
Kontakt oss for å registrere ditt verdipapiriseringskjøretøy i dag.